Nokså meningsløs…..

Det er noe rart med denne uka. Jeg føler meg nokså meningsløs, og det er i seg selv nokså meningsløst.

Det er allerede tirsdag em og jeg har kommet inn etter en lang tur med Mira i minus 13 og strålende sol. På iPod’n hadde jeg en podkast med Mari Boine om hennes oppvekst i et fundamentalistisk, religiøst miljø i sameland. Interessant å høre om en oppvekst hvor musikk var bannlyst, musikkopplæring en umulighet, og hvor radio kun ble brukt til nyheter og gudstjenester. Dette blir desto mere interessant når en ser at dette på sikt har blitt til artisten Mari Boine, slik vi kjenner henne i dag.

Denne uka er det ikke så mye å ergre seg over heller. Været er flott, kjærringa vakker og snill, og de fleste OL-deltakerne har reist over dammen. Takket være krisetider hos tabloidene har ikke disse muskler til å sende så mange oppmerksomhetshungrige medarbeidere etter.  Det er kanskje derfor Bøkko-nytt ikke har kommet ut hverken i går eller i dag. Før helga ble Koss presset til å melde at han var lei seg for det dårlige forholdet til Bøkko’n, og  like etterpå meldte Bøkko at “bare vent” til OL er over. Da skal det vaskes opp! Ja, ja. Som jeg har sagt før; sannelig bra at idrett bare er en lek!

Så nå er det relativt fritt frem for å få oppmerksomhet også på andre arenaer enn der idretten “lekes”. Akkurat nå er det fokus på at et par yrkesmillitære har hjulpet til med å få barna til Kalid Skah ut av Marokko. Utfordringen blir å tjene politisk mynt på en slik sak, som de fleste av oss anser som den eneste riktige løsningen på en tragisk situasjon for disse ungene. Der tråkka Siv til med å uttale at hun syntes en slik innsats fra disse soldatene var “litt heroisk”. Uten å ha lest boka som mor til ungene har skrevet sammen med sin advokat, kjenner jeg sakens fakta for dårlig til å ta så store ord i min munn. Men her er jeg langt på vei enig med Siv, og det er ikke så alt for ofte.

Stengt fødeavdeling på Kongsberg, manipulering med pasientdata på Sykehuset Asker og Bærum, noe som har ført til en bedre “rating” innenfor det millimeterhelvetet som også helsevesenet nå er underlagt, sjokkerer oss. Det påstås sogar at pasienter har mistet livet som en følge av dette. Hvordan kan slike ting foregå, og ikke minst over så lang tid? Jeg tror dette skyldes miljøets hierarkiske oppbygning, samt en (u)kultur når det gjelder å dekke over en “god” kollega. Husk leger er en av de yrkesgruppene som er godt representert i losjene landet rundt.

Til helga er det julebord, forhåpentligvis fjorårets. Hvis det er årets, er det i grunnen rart at jeg ikke har sett en eneste reklame for lutefiskaften på lenge. For ikke å snakke om hvor kort og kald sommeren var,. Nei, ingen ting er som før! Og; ja, sånn no går no dagan!

Advertisements

Leave a Reply