I morgen er det på’n igjen.

Grøss og gru. I morgen skal vi sige ned på den kollektive sportstribunen igjen. Potetgull, passeringstider, stemningsrapporter fra sportens greenroom, høyt blodtrykk og kolestrol skal prege oss i et par uker.

Noen overskrifter fra dagens Adresseavisen: “Stensbøl hudfletter toppidretten”, ” Krever en helt ny landslagsledelse”, “Lagleder slo meg”, ” Bekrefter salg og oppførsel på lavmål”. Som dere skjønner, dette er aktiviteter for ” en sunn sjel i et sunt legeme”.

Professor Arnulf Kolstad ved NTNU har, som vanlig, terget på seg Ola (spesielt) og Kari, ved å hevde at NRK’s 500 timer TV-sendinger fra OL “er opium for folket – sløvende og bedøvende”. Adresseavisen strør på sukker ved å svare at ” Vi tror frykten for vanedannende glede over norske medaljer er kraftig overdrevet.” Her er jeg for en gangs skyld enig med Adressa. Det som sløver oss er nok ikke OL  (OL kommer av olympiske LEKER), men all sporten mellom “lekene”. Det blir nesten en parallell til at det er ikke maten i jul og nyttårsfeiringa som feiter oss opp, men maten fra nyttår til jul.

Ikke alt var bedre før, men jeg er av den typen som gjerne liker å være sulten når jeg skal spise. Slik det er nå er det ikke én eneste dag i året hvor vi ikke tilbys overføring fra et sportsarrangement. I tillegg til disse, gjør repriser, analyser, spekulasjoner og såkalte “trailere” for kommende arrangement, meg både mett og døv. På TV har jeg 62 “forskjellige” kanaler Hva ser jeg der? 9 rene sportkanaler som tilbyr repriser så og si døgnet rundt. Rene nyhetskanaler som cirka hvert 10. minutt informerer meg om at geværet til Ole Einar kom på feil fly og havnet i Tyskland, samt andre viktige hendelser. Og så er de andre kanalene som med glede overøser meg med sportslige reportasjer.

Før var det enkelte helger i løpet av vinteren hvor en bare kapitulerte, og innordnet seg på at i denne helga er det mye spennende sport. Slik er det ikke lengre. Ikke for meg. Uka på langs er det sport. Verdenscup’er i de fleste disipliner (et uttrykk som høres litt rart ut i dag) Tourer både her og der. Gud hvor jeg savner Royal League, men hvorfor har jeg ikke kommet på det før nå? Noen som har tenkt på hvor alle pengene til alle disse sportslige aktivitetene kommer fra? Millionlønningene, bonusene og alle agenthonorarene? De kommer fra oss. Ja ,DEG og meg. Bare ved å fjerne skisprint, ville forsikringene våre bli over 500 kr billigere i snitt!

Som du sikkert forstår så er jeg mett før OL begynner, men man er jo ikke en god nordmann uten å tute med flokken.  Nå kan verden seile sin egen sjø for meg (og mange andre). Haiti? Hva var det egentlig som skjedde der igjen? Nå kan Dagfinn Høybråten kjøre sin interne prosess nesten i det skjulte for pressen. Når avslutningsseremonien ruller over skjermene viser det seg kanskje at han har gått av under Super-G. Med mange norske gull kan partene legge frem en upopulær ny IA-avtale. Vi vil jo være neddopete alle sammen, og det er jo bare snakk om timing.

Nei, her i gården har jeg sikret reservebatterier til fjernkontrollene, limt opp nødnummeret til kabelleverandøren på stueveggen (burde ikke de få ta i bruk 114?), terpet litt på sittestillinger, avlyst alt fra treningskvelder til dødsfall, handlet inn livsnødvendigheter, båret inn ved, og merket ytterdøra med “PEST”. Noe jeg har glemt da?

Advertisements

Leave a Reply