“Det er liksom for kaldt lissom. Er det”

For mange år siden, da jeg bodde enda nærmere iskanten, hadde jeg en nabo som avsluttet et hvert utsagn med “e’ det”. Etter en tid ble jeg desverre klar over dette, og fikk store problemer med å holde meg alvorlig. Klarte rett og slett ikke å la være å vente på avlutningene. Enda værre var frykten for selv å skulle legge meg til den vanen. Ofte lurte jeg på hva som var den bakenforliggende årsaken til dette “vedhenget”. Én forklaring kunne være at dette var for å legge et hvert forsøk på å stille spørsmål ved utsagnet dødt allerede i det øyeblikk det var uttalt. Gjøre utsagnet mere bastant. Ikke til å bestride. En annen forklaring kunne jo være at det var for å fylle tiden. Unngå et stillhetens klamme grep midt i en dialog mellom to mennesker.

I årene som fulgte har jeg merket meg at yngre mennesker har etablert en tilsvarende (u)vane ved å henge på, eller like ofte skyte inn midt i et utsagn, ordet “liksom”, eller “lissom” som det stadig oftere uttales. Selv har jeg gjort det til en egen, sær, underholdning å telle antall “liksom”, når yngre mennesker uttaler seg på TV eller i radio.  Prøv du også. Jeg tror du vil bli overrasket.

For litt tid tilbake bivånet jeg en diskusjon i svensk skoleklasse på videregående-nivå. Temaet var hvor mye svenske ungdommer vet om den finske borgerkrigen. Stor var overraskelsen da jeg oppdaget at her var liksom-“viruset”  kanskje enda mere utbredt. Den finske borgerkrigens grusomme detaljer ble nokså merkelige når de fremkom gjennom utsagn av typen ” og de, liksom, drepte en masse av sine landsmenn, liksom” eller ” de ble, liksom, henrettet på, liksom, bestialske måter, liksom”. (Jeg kan forsikre at det høres ikke bedre ut på svensk enn på norsk)

Hva kan dette skyldes? Manglende selvtillit? Liten tro på egne kunnskaper? Eller er det for å skaffe seg tid til å tenke på hva man skal si videre, gjerne for å fullføre den setningen man allerede er inne i? Jeg vet selvsagt ikke, men jeg håper skoleverket fremover premierer, eller fremelsker holdninger hvor elevene tørr å “stå opp” for sine egne meninger, og ikke setter et usikkerhetens stempel på alt de sier, på ren refleks. Videre må lærere sørge for at diskusjoner i skolesituasjonen ikke får preg av Tabloide fremstillinger, hvor det ikke er tid til å tenke og uttrykke en eneste klar tanke, som varer over 3 sekunder. Ikke alt i verden blir bedre ved å ty til bilder og SMS-språk.

Tenk deg tanken: Du skal inn til en operasjon. Du blir trillet inn på operasjonsstuen og skal snart få likegladssprøyte. Kirurgen, som for noen timer fremover vil personifisere din Gud og Herre, og du er fullstendig klar over det, kommer inn og hilser på deg. Kirurgen ser urovekkende ung ut. Enda mere urolig blir du kanskje når han/hun sier følgende: “Ja, da var det vel en bypass-operasjon, lissom”.

Forresten. Det er for kaldt!

Advertisements

Leave a Reply