Joda, verden kan være rettferdig!

Sindig som jeg er, er det langt mellom at jeg bryter ut i jubelgrynting allerede før klokka 8, og kun i starten av den tredje kaffekoppen. Men i dag skjedde det.

Nyhetsoppslaget om Fylkesmannens opphevelse av dispensasjonssøknaden for å ta barnehagen i bruk, til tross for at den er bygget 1,5 etasje høyere enn tillatt, er noe jeg har ventet og håpet på i et halvt år nå. Jeg er på ingen måte personlig berørt av “overgrepet”, men har latt følelsene mine boltre seg i fri dressur over dette stjerneeksemplet på politisk unnfallenhet. Når godkjennelsen i tillegg er opphevet pga inhabilitet hos Øistein Teigen (KrF), som leder (!) av plankomiteen, bidrar dette til å kaste en ekstra glans over saken. Teigens sønn er ansatt i barnehagen, og “Gutteklubben Grei” har en avlegger også i det lokalpolitiske Stjørdal.

For de som ikke kjenner saken kan følgende innslag være en nyttig ballast.

Det som er mest skremmende ved saken, er at den viser hvordan naboer kan få redusert både sin personlige formue og sin livskvalitet på grunn av politisk unnfallenhet. Hvilken lokalpolitiker tar sjansen på å sette foten ned i en sak som gjelder 110% barnehagedekning? Barn er for norske lokalpolitikere det samme som kyr for hinduer, hellige.

Naboene som er skadelidende, er stort sett i pensjonistalderen, heldigvis med ett unntak, den lokale banksjefen, Inge Grøntvedt. Uten han er jeg redd de ikke hadde fått noen særlig oppmerksomhet, og heller blitt feid under teppet i rådhuset. Grøntvedt er en størrelse å regne med når regnskap skal gjøres opp.

I dag ville være en helt grei dag å få Årsavgifta på bilene brakende ned i postkassa. Nå har jeg så mye ekstra positivitet at det skulle holde helt til postmannen har passert…  

Hurra for dagen, og sola, og deg og meg!  Nå må jeg jaggu brygge mere kaffe…..  🙂 🙂

Advertisements

Leave a Reply