“Leve i en boble”. I dag: Biskopene.

Da Petter Northug ankom OL-landsbyen ble det fra mange hold, ledere, trenere og journalister, sagt at nå er Petter i en boble. Dette var før begrepet “stang ut” ble introdusert også i skisporten. Og jeg spør; gjør vi ikke alle det?

Uttrykket antar jeg kommer fra The boy in the bubble eller The boy in the plastic bubble, som ble, og blir brukt, for å beskrive en person som må leve i sterile omgivelser av medisinske årsaker. Filmen The Boy in the Plastic Bubble med Jon Travolta i hovedrollen, og ikke minst sangen The Boy in the Bubble med Paul Simon, bidro til å gjøre begrepet til dagligtale for mange, ikke minst for journalister. 30 år etter filmen og sangen vil pressen altså ha det til at Petter lever i sin egen boble. Snedig!

Følger vi pressens boblebegrep, har også  jeg levd i min egen boble lenge, og det har ikke vært av medisinske årsaker. Hvis ingen i hvite frakker kan overbevise meg om det motsatte, da. Min boble har endret seg kontinuerlig, og fremstår nok i dag som mindre blank og misunnelsesverdig enn i går, i fjor osv. Men det er sett fra utsiden. Jeg kan forsikre at bobler også har en innside. Og fra innsiden i min boble ser det bedre ut enn noen gang. Her er jeg beskyttet fra det aller meste. Selv TV-nyhetene kan jeg sette mitt eget mentale filter på, slik at de ikke griper inn i min egenkonstruerte virkelighet. Jeg kan la være å ta ting inn over meg, la være å engasjere meg, tenke det jeg vil, og ikke minst mene en hel masse.

nn den 12.

Nå er bobler også gjort tilgjengelige i en 2010-utgave, versjon 2010.1, for biskopene. I følge Adresseavisen i dag, under overskriften Kirken vil takke nei hvis preses ender i Trondheim, uttaler Olav Skjevesland, preses, dvs ordensmann for biskopene, at “denne (den nye tolvte biskopen, som samtidig skal være “overbiskop” i Norge) rett og slett ikke får gjort jobben sin om den gjøres fra Trondheim. Bispemøtet er rett og slett ikke tjent med en ledende biskop som må fly mellom Trondheim og resten av kirkeledelsen i Oslo”.

 Nei, det skulle tatt seg ut det. Tenke seg til en biskop som må fly til Oslo og tilbake med jevne mellomrom.

Det kaller jeg nok et bevis på å mangle kontakt og innsikt i hvordan “Herrens Hjord”, som de på det mest selvhøytidlige omtaler oss såkalte troende, lever. Hvor mange må ikke ofre seg såpass for de oppgaver man er gitt her på jorden, og som man oftest også får betalt for, at de flyr Trondheim – Oslo både en og to ganger i løpet av en arbeidsuke? Biskopens boble har nok, noe jeg har hatt en mistanke om lenge, en så blank innside at det oppstår en speileffeekt, som gjør at synsinntrykkene fra utsiden ikke trenger gjennom.

Jeg trodde, nei det vil forresten være å ta i, jeg spøker, ofte med at Kirkens menn og kvinner bør ha en ekstra god kommunikasjon med sjefen sjøl. Biskopen, den tolvte burde derfor, i motsetning av oss andre i turbo- og turbulensgenerasjonen kunne se frem til en rolig, signet, ferd med SK ett eller annet. Jeg er helt sikker på at vedkommende kan legge inn sitt seteønske i databasene hos SAS eller Norwegian. Et bispesete på en måte.

 Jeg må bare, bare må det, vise Wikipedias definisjon av Hjord; En hjord er et udtryk for en større samling tamdyr, eller en større flok vildtlevende dyr, især drøvtyggere.

Kjære biskoper, velkommen til virkeligheten.  Og velkommen opp i skyene du den 12. når du en gang er utpekt. Da er du “nærmere den himmel dere aldri kommer til” for å sitere en kjent poptekst fra 1967.

Advertisements

Leave a Reply