Bekymringsmelding!

Da er dagens nyheter inntatt. Avisen, nettavisene, ja selv TV2 Nyhetskanalen med sin evige kverning av store og små hendelser, er fordøyd. Og klokka er ikke mere enn 8! Lettfordøyelig med andre ord. Men det er noe som mangler.

Jeg merket det allerede i går kveld. Dagen hadde vært kjempefin med sol fra skyfri himmel og kaffe i solveggen med siste innspurt av Roy Jacobsens “Seierherrene”.  Det var i det hele tatt vanskelig, for ikke å si umulig, å ikke være fornøyd med stoda. Men, så var det noe som lå der bak, som en merkelig blanding av savn og samtidig noe beroligende. Klarte ikke helt å sette fingeren på hva det var før nå, etter dagens første nyhetsinntak. Trond!?

Ja, hvor fa… har det blitt av Trond? Har faktisk ikke sett han, hørt eller lest noe om han, siden fredag sist uke. Hva kan ha skjedd? Grunn til bekymring blir det jo fort når noen man ser hver eneste dag ikke lengre er der. Og, på samme måte som sammenbrudd i TV’n din kan føre til at du oppdager at kona di  jaggu er en interessant person, eller at du ser plutselig mye bedre hvis de på raden forran deg ikke reiser seg og står, så oppdager du at de er der igjen. Kanskje har de vært der hele tiden?

Der er jo Jonas! Denne ulastelige, rolige, distingverte, pedagogiske og hardt arbeidende karen. Karen som gjør at du tenker at Nato, EU, ja selv drivisen kan vi klare oss uten, bare vi har Jonas. Terje er der også. Bonden med et smil som kunne gått rett inn i en reklame for Synnøve Findens G95-ost, og som har et snakkestell som får meg til å tenke på dette. Terje kan gi noen og enhver en urolig nattesøvn dersom vi begynner å tenke på hva denne mannen egentlig var satt til å pusle med.

Lisbeth vaker i mærene, stadige mindre habil. Hun virker noe uryddig  i steget, men det er sikkert fordi i den verden hun kommer fra, er de vant til å svømme i stim, og da må man være mange, og ha det trangt. Ja, og så må man ha litt lus. Lusfattig og alene i kameraenes fokus, ville vel de fleste av oss fått dette litt vasne blikket, som tyder på for lang tid på land. Og Kristin, hun med Gullkortet og usagn som “handle så det svir” ( joda,  jeg vet det var Dagbladets sitatkustnere som fikk det til), rykker opp i fistel og forlanger at skolelevene må møte opp på skolen, i det minste.

Jens har selv regissert en avvenningskur, så han har jeg ikke savnet. Det blir nok først et lite “gjensyn med” Jens i innspurten av kommunevalgkampen til høsten, før han tar et høydeopphold (hvor høyt ligger egentlig Soria Moria?) , trenger seg på i alle kanaler, og deler ut røde roser igjen, sensommeren 2013.

De er der alle sammen, men vi har ikke sett de bak Tronds 1,98 høye og slanke gestalt. Denne vår tids versjon av Televimsen, og som har en hang til forfølge mennesker med kamera og helst også en mikrofon eller to. (hans standardsetning når han ser en journalist innenfor en radius på 1,2 km sies jo å være;  “HEI!!!!!!!!!!. Hei!! Du!? Hei – læng siden du har sett mæ!”) Har “ung, rik og deilig-utvalget” hans spist han med hud og hår? Eller har han mistet passet slik at det har vært alt for trauste omgivelser å la seg intervjue i de siste dagene?

Noe synes alvorlig galt. Hvor kan han være? Med dagens teknologi burde han nå igjennom både fra Energi basert på Lamadritt – konferansen i Indre Mongolia, og fra besøket ved Kalosjefabrikken på Bouvet-øya. Vel, jeg får vel bare slå meg til ro et par minutter til. Han dukker vel opp igjen i 10-nyhetene. Han driver sikkert og oppdaterer CV’n sin. Sikter seg inn mot Inkognitogata, den kørven.

Hm. Trond Giske? Inkognito? Nei, nå kræsjer det her………

Advertisements

Leave a Reply