Plutselig tilbake.

Ja da. Jeg vet det! Ikke lett å unngå det når så mange uttrykker bekymring for at Willy’s skråblikk har “hengt seg opp” et eller annet sted ute i cyberspace. Det har vært stille her en stund nå, men våren krever sin mann. 

“Jeg velger meg April” sa Bjørnstjerne. Jeg er ikke så sikker på at han var oppsatt med hus og heim, og biler og alt vi 68’ere har samlet her på jorden, og som skal VEDLIKEHOLDES!! Og så er det en selv da. Jeg skal vel også tas vare på, og hvem andre enn jeg har det ansvaret?

Selv velger jeg april-oktober som den delen av året da jeg er som mest aktiv utenfor hiet, og da blir det litt sånn ymse når resten av desken her finner det for godt å glimre med det jeg vil kalle fravær, men som de kaller ekskursjon. Har en følelse av at de sitter askefast hele hurven, ett eller annet sted. Her er de i beste fall svært uklart tilstede.

Som sagt (eller forsøkt sagt), det står til liv her i redaksjonen, men vi nyter det. Livet altså!

Advertisements

Leave a Reply