Det er jul, og her sitter jeg og tenker på kadmiun…..

Juleaftens sysler nærmer seg sitt høydepunkt. Det punktet hvor du bare må innse at du rekker ikke alt i år heller, selv om “alt” etter hvert er blitt veldig lite.  Panikkstadiet er tilbakelagt for et par timer siden. Det hadde vi mye nytte av ……….

Nå er det bare en siste mating av oppvaskmaskinen som gjenstår, deretter en siste runde med støvsugeren, en siste liten tur til butikken, for så å tenke over hva som gikk galt i år (også), såkalt evaluering, og så kan vel julinga komme i gang for alvor.

Med 17 minus på utsiden er det veldig naturlig å tenke på de små fjærballene som har gjort seg avhengige av min faderlige omsorg. Materne er derfor behørig fylt opp med solsikkefrø, og vel tilbake i husets lune arne, og med en kopp kaffe naturell i neven, kan jeg nå tilfreds konstatere at de små ser ivrige og lystige ut der de farer frem og tilbake i hysterisk matauk (de også).

Jeg så en melding fra en Frognerbo her en dag: Ingen fugler til juleneket idag heller! Får helle på litt gintonic, da blir nok ikke Frognerfuglene vanskelige å be. Ja, skikken er litt ymse, som hu sa brura.

I avisen her for noen dager siden stod det en advarsel mot å spise for mye solsikkefrø i frokostblandingen. Hva med mine små venner? Kan de også ta skade av for store mengder kadmium? Vel, det er kanskje ikke det jeg skal bruke tankekraft på akkurat i dag. Det blir vel med deres frøspising som med min matspising; det er det du spiser mellom nyttår og jul du tar skade av. Jeg får gå nærmere inn i småfuglenes utfordringer når det er ledig kapasitet igjen i prosessoren. Nå må det bli en siste foring av oppvaskmaskina, og deretter en siste runde med støvsugeren, og deretter………

Kadmium? Var det ikke den som ga den flotte mørkerøde fargen på flammetesten den gang i steinalderen da jeg studerte kjemi?   Kanskje det. Omtrent som en sen solnedgang fra kjøkkenvinduet mitt i slutten av desember, og med klarvær? Omtrent som brystet på en dompapp på en god dag?

Elementanalyse på slutten av 60-tallet, omtrent ved månelandingen, men en god stund etter at vi fikk fargesyn, var en krevende aktivitet. Og den faglæreren som styrte laboratorieaktiviteten, egentlig greit at jeg ikke husker navnet hans lengre, som yndet å gi oss disse ubestemmelige prøvene i noen nøytrale små glassrør. “Willy, da har du 2 timer på deg, og det skal være 4 elementer som du skal identifisere i denne. Det eneste jeg kan si er at det ene er et som kua liker” ? Ja, slik kan humoren til en faglærer i uorganisk kjemi raffineres. Hva kua likte? Svaret var kobolt.

Men kadmium. Hvilken plass hadde det i det periodiske systemet?  Ja egentlig har det vel den samme plassen fortsatt. Det er vel noe som er som før. Men, en nydelig farge har det i flammene.

Hvor var jeg? Jo, oppvaskmaskina……..

God jul, for pokker!

Advertisements

Leave a Reply