“Jula er den høytida da alt for mange, må være sammen med alt for mange, de ikke liker alt for mye, og som de derfor ikke ser så alt for ofte, i alt for lang tid.”

Hørte nettopp en som uttalte ovennevnte. Graver jeg litt i historien, kan jeg faktisk kjenne meg igjen.

En bekjent av meg postet følgende melding på facebook på juleaften:

“Ser frem til å ha mamma til middag. Kanskje litt seig, men det går nok!”

M….. er en kar med vel utviklet humoristisk sans. Og like barn leker best. Her et utdrag av støtteerklæringer som raskt kom til syne på facebook:

– god jul te dokk å M……… ,finn nå anna å spis i dag da ,mang daga å ta av sjø .:)))

– Vi svelger unna med akevitt 🙂 (fruen i huset bekrefter middagsplanene)

– Haha! God jul! Her skal vi spise svineribbe, så vi er ikke helt sikker på hvem det er. (sier fylkesordføreren)

– Hils så mye god jul til min kjære tante ……., hu er god også uten akevitt 😉 (et søskenbarn melder seg på)

Skulle det butte for mye imot, skal jeg vel ta meg en tur på facebook. Det er mye gråstein der, men av og til kan du se at det glimter i noe edlere.

Fortsatt god jul. Nå er snart det verste unnagjort, og de gode hverdagene kan ta til igjen.

Advertisements

Leave a Reply