Back to reality :-(

Det er bare å innrømme det; jeg er vel hjemme igjen. En ny dose ytremedisin i form av 14 dager på den store hundeøya er historie, og snøen i innkjørselen har måttet akseptere at dens overmann er tilbake. “Vel, været kan vi ikke gjøre noe med”, er jo et nokså vanlig utsagn blant de av oss som må trøste hverandre når de trønderske elementene motarbeider våre egne prefereanser. Eller kan vi det?

Da jeg sa farvel til svarttrostene og naboens nymfeparakitter her forleden, kom jeg til å tenke på at jeg vel tilhører den første generasjonen som nettopp kan gjøre noe med været. Med det mener jeg at med noen svært få unntak, avhengig av prioriteringer eller helse, er min generasjon i stand til å klatre ombord i et fly, og i løpet av noen timer forflytte oss til bedre vær. Når fjellet ikke komme til Muhammed …osv Så kanskje må vi endre uttrykket til at “været kan vi gjøre noe med, hvis vi vil”?

For å være dønn ærlig er det eneste jeg har savnet der nede under en høyere himmel, mitt kjære bredbånd. Ja, også hun jeg deler store deler av livet med da, selvsagt. En ADSL-linje, som da jeg skulle teste hastigheten, gjorde at testprogrammet svarte noe i retning av “ha-ha, tror du får resultatet i morgen en gang, zzzzzzzzz”. Og det er da man lengter hjem et liiiite øyeblikk. Sunamibølger, krigshandlinger i Libya, eller Liv Signe, blir ikke like fryktinngytende når du bruker en time for å få med deg en halvminutts videosnutt. Spesielt var det et savn å ikke få med alle nyansene i damas dialekt.

Uansett, nå er det back to reality, og årsaken til at snøen har lavet ned som Märthas engler fra vilden sky, er vel bare for “å gjøre min glade hjemreis dobbelt rik ved det”.

Å holde seg borte fra desken en tid, ser jeg virker positivt på “opplaget”. Det er ikke få nye abonnenter som har meldt deg. Artig!

Me sjåast!

Advertisements

Leave a Reply