Ferierefleksjoner 8: Perspektivet som lurer meg, eller er det bare nostalgien? – Andøya

Så er jeg her igjen. På Bleik.

Jeg merker meg at mine behov klart endres over tid. Akkurat nå er det oksygen, vann, mat, kona, gammalost og Bleik.

For de som ikke vet hvor Bleik befinner seg, kan jeg opplyse at det er lite fiskevær helt nord på vestkysten av Andøya. Andøya, denne rare, men sjarmerende, utposten vest for Senja .

Andøya er ”en øy for vidvinkel” fordi over alt hvor jeg retter kameraet, er det noe mere jeg bare føler må med. Hva er det som gjør at jeg føler en slik tilknytning til denne øya at jeg bare ”må” tilbake? Jeg tror det er et spørsmål om proporsjoner.


Andværingen, som den innfødte kalles, er av helt normal størrelse, men oppleves som stor i betydningen romslig, optimistisk, sympatisk, humoristisk og et stort antall andre –isker. Det er nesten så en kan fornemme en lokalrevygruppe rundt ethvert hushjørne.

Det er bare å gå rett inn!

Andværingen oppleves å ha veldig mye til felles med et annet av Guds benådede folk, trønderen. Skapt på den syvende dag da både Vår Herre og englene var i kjempeslag, og ville bevise at de kunne bedre enn det de hadde prestert de seks foregående dagene.

IMG_2931

 

Naturen på Andøya oppleves på en lignende måte. Fjellene ser ut som fjell en ser mange steder i alpene. Det er bare det at de er så nære deg at du kan ta på de, og de har sluttet å vokse slik at når du kommer nære ser du at de ofte bare er 100-200 meter høye.

Myrene ser enorme ut i utstrekning helt til du går inn på dem. Da er det plutselig ikke så svære lengre. Igjen tror jeg det er perspektivet som lurer oss. I hvert fall meg.

IMG_3990_edited-1

Og som øy kan den jo fremvise hav i overflod. Selv har jeg tilgode å se “flatt hav” ved Andøya, men det gjør ingen ting. Det er slik det skal være.

Byen Andenes fremstår i dag noe bedrøvet sammenlignet med mine tidligere besøk. Hotel Andrikken hvor jeg tidlig på 70-tallet, ved en tilfeldighet endte opp sammen en gjeng tyske og nederlandske jagerpiloter som holdt gravøl over en kollega som styrtet med sin Starfigher samme dag, ligger på en måte frakoblet fra byen for øvrig.

Kinoen

Forfallet på bygninger er iøynefallende. Like merkbart er fraværet av unge mennesker, eller rettere sagt tilstedeværelsen av eldre. På en vandring i en by av denne størrelse i ”rushtiden” en fredag i juli, skal en normalt møte flere barnevogner, eller i det minste struttende mager, enn man ser til enhver tid i en kø på Ikea.

Forfall
Forfall

 

 

IMG_1633
Det er bare å gå rett inn!

 

Joda, “restaurasjonen”, og jeg sier ikke at det er byens eneste, ER åpen. Det er bare det at den forbaaainade sola va så stærsk.

 

 

Smørbrødverksted
Verksted!!

 

Jeg klarte under mitt besøk i sentrum etter hvert å få øye på 1,3 bensinstasjoner. Smørbrødverkstedet var det derimot lett å finne.

Men så var det Bleik da.. Må få ta det en annen gang.

Må ha det, bare må ha det!

 

Advertisements

Leave a Reply