Bare en god historie……….

Sist skrev jeg på denne bloggen at i vårt hus har vi en inndeling som gjør at vi ikke trenger å varme opp det hele til enhver tid. Det finnes et eget kjøkken, med en dør som kan lukkes, stuen er ikke av “type hangar”,  og i det hele tatt er det relativt enkelt å holde kontroll på energibruken.

Leser man dagens diverse boligbilag, synes det som om den idelle bolig er utformet som ett rom, dog med adskilt toalett. Det blir mere som et kontorlandskap, der de familiemedlemmene som ikke er ute i logistikken et sted, heller er ute i www et sted, og da gjelder det å holde effektiviteten på samlivet oppe ved at man får en sanntids opplevelse av de andres emosjoner, tasteferdigheter og kroppspråk.

Det minner meg om en historie fra Meråker i Nord-Trøndelag. Julen nærmet seg, og de to igjenlevende på gården hadde startet på forberedelsene. Tradisjonene satt fortsatt som spikret både i hukommelsen og gulvplankene. Også denne  julen måtte de ha selvhugget juletre. Men hvor var juletrefoten? Uansett hvor mye de lette, var den borte, og nå var jula så nært forestående at de var i ferd med å innse saken som uløselig. Litt betuttet åpnet de døra til bestestua, for å på en måte å se for seg hvordan det ville bli uten juletre der inne. Der var foten, og med fjorårets juletre fortsatt pyntet!

Slik var det før i husa rundt på mange gårder. Noen rom til hverdags, og noen til fest. ..og enda hadde ingen hørt ordet ENØK.

Advertisements

Leave a Reply