Kjell og jeg mimrer – 1

F5

Tobakk satte jagerflyene på bakken (En meget spesiell dag på jobben.)

«Så du har kontakt med han Hove-Ødegård fortsatt, ja? Knoll og Tott husker jeg at vi kalte dere.» Et forsiktig smil bredte seg over ansiktet. Kjell hverken var, eller er, den som tar unødige sjanser på å støte folk. «Stemmer nok det, ja», måtte jeg også erindre. «Det var en tid med mye moro i en streng organisasjon som Luftforsvaret.» «Men» hevder jeg, «det var da mange nok komiske innslag i hverdagen der på Kjeller uten at Knoll og Tott måtte arbeide hardt for å skape dem».

«Ja, var ikke dere involvert i Petterøe-affæren også?» spurte Kjell, og så var vi i gang.

En vakker sommerdag gikk ble det slått alarm på Kjeller. På Rygge flystasjon ved Moss, hadde man oppdaget noen merkelig fibre i en prøve av hydraulikkolje fra en F5, Freedom Fighter. Som ett av de viktigste grepene for å unngå tilstopping i hydraulikksystemene i flyet, ble det jevnlig tatt prøver fra flyene, hvor man spesielt sjekket for partikler i oljen. Prøvene ble tatt etter strenge rutiner, og på spesialrensede flasker. Her skulle det ikke være tvil om at forurensningen kom fra selve oljen.

Nå hadde vi altså funnet noen merkelige, lange, brune fibre, i en av de innsendte prøvene fra Rygge til oss på laboratoriet på Kjeller. Etter en relativt rask rådslagning ble det meldt alarm til Rygge, og de flyene som var i luften, tror det var 4 eller 5 tykker, ble øyeblikkelig tilbakekalt til basen, og alle prosedyrer for krisehåndtering igangsatt. Kollega Arne og jeg måtte raskest mulig ned til Rygge for å forsøke å avklare hvor forurensingen kom fra. Et eget fly ble sendt opp for å hente oss to, samt en del utstyr vi måtte ha med.

At det ble en meget spesiell dag på jobben, er bare en liten del av det hele. Vi ble hentet av et av Luftforsvarets skolefly, hvilket gjorde at både Arne og jeg fikk lov til å fly i «elevsetet». Gjett om det var stas for to flyinteresserte karer som oss. Jeg fløy ned, og Arne nesten helt tilbake. At Arne ikke fikk fly helt tilbake skal jeg kanskje komme tilbake til. Stikkord her er «Grev von Rosen».

På Rygge var jagerflyene under innflygning, og med en gang de stod stille på bakken, ble de møtt av bakkemannskap som tok de nødvendige prøver for å se om alle flyene hadde den samme forurensningen. Det må tillegges at dette var prøver som måtte undersøkes i mikroskop, og som derfor på hurtigste måte måtte bli med oss tilbake til Kjeller. Flyforbud for alle fly på Rygge ble innført omgående. Safety first!

Tilbake på Kjeller ble det en lang kveld/natt før konklusjonen kom. Kun ett fly forurenset, og aller mest overraskende, forurensningen bestod av tobakk!! Til tross for det vi mente var idiotsikre rutiner rundt prøvetaking, var det X-faktoren som slo til. Når flyet etter landing takset inn til oppstillingsplass og prøver skulle tas, var bakkemannskapet litt småfrosne, og han som skulle ta oljeprøven tenkte han skulle være veldig effektiv. Han skrudde derfor av korken på prøveflasken i god tid, følte at han var frossen på hendene, derfor hendene, og flasken, ned i den ene lommen på kjeledressen, og den andre, med korken, ned i den andre, og der, der var også pakken med Petterøe.

En artig dag på jobben. Vi fikk fly selv, deltok i å beslutte alle fly på bakken. Hvilken innflytelse vi hadde! Rutiner måtte innskjerpes i ettertid. Heldigvis var det kun forurensning i lommen på kjeledressen og ikke i flyet, og ingen ytterligere skade skjedd enn litt unødig ressursforbruk.

«Ja jeg husker alt det oppstyret det ble», småhumrer Kjell. «Og det merkeligste av alt er at dette husker jeg, men når jeg kommer hjem etter å ha vært ute med søpla, så husker jeg ikke hvor jeg la lesebrillene mine på vei ut» «Slik er det ofte med meg også» sier jeg, «men du vet, 40 år er da ikke lenge»

 

Advertisements

Leave a Reply