Category Archives: Faen ta!!

Nettopp! Håper den ikke blir benyttet for ofte.

«Snill gutt» trenger HJELP! – Tingenes rette plass?

0195b2383c2942adf05329b4f3ff6802151ef7bf0a

Majoriteten av de som mener de kjenner meg, kjenner selvsagt bare overflaten. På meg som på de aller, aller fleste andre. Det er jo noe av de som er fascinerende med mellommenneskelige relasjoner.

«Flink pike» er et vel innarbeidet begrep, og da er det, når «piken» har passert de 45, ikke lengre noe man skal smykke seg med. «Flink gutt» har en tendens til å forvitre ved passerte 16, hvis man i det hele tatt har gjort seg fortjent til det.

Jeg selv har nok hatt et relativt ufortjent diplom som «flink gutt». I det minste i tiden etter at jeg ved hver sommeravslutning i 1.- 4. klasse måtte stå frem som «han med sangstemmen». Og alltid med «Ingrid Sletten av Sillejord» som eneste nummer på repertoaret. Skrekk og som jeg gruet meg. Når mai måned begynte å gi trøndere flest litt hornmusikk i brøstet, var jeg godt i gang med å «grue meg opp» til skoleavslutningen. Jeg var nok så mye «flink gutt» at jeg også, av læreren, ble utpekt til klassens ordenselev, hvis oppgave stort sett bestod i å holde svampen passe våt, og tavla passe ren. Sikkert fordømt som barnearbeid i dag, men man ble da til gjengjeld «sett» av læreren, noe som i dag er blitt betydelig viktigere.

Vel, man kom seg igjennom barne- og ungdomsåras utfordringer relativt uskadet, selv som «snill gutt». Jeg kunne vel nesten ikke unngå å bli «brakkesjef», forsvarets parallell til ordenselev, under førstegangstjenesten. Holde orden på medsoldaters logistikk når det gjelder skifting av sengetøy, orden og rydding av fellesrom som trapper og kjellerganger. Vakt på leirens telefonsentral, hvor bekymrede mødre ringte på kveldstid for å høre om «gutten» hadde det fint. Det hele utartet seg til tillitsmann, først for tropp, så for kompani. Etter hvert kom det vinkler også. Joda, man var sikkert flink gutt.

Med voksenlivet kom konemor, unger, Golden retriever og Volvo, og man fikk bare ut fra denne kombinasjonen ord på seg for å være «flink». Oddvar, en gammel kollega i den tiden, brukte ved det minste snøfall, si at jeg gledet meg nok til å komme hjem, spise middag for så å måke snø. «I rette linjer» som han sa. Fine, ordentlige, geometrisk vakre snøfonner. Trodde Oddvar. Han skulle bare visst.

Noen hopp fremover i tid og rom, så var overflaten, fortsatt til å la seg skue. For ikke lenge siden var det kar fra Senja, som ut fra sin kunnskap om meg, mente at «slørv e vel et uttrøkk som e nokså ukjent før dæ». Han skulle bare visst. Han også.

Nå skal det vel sies at min hang til «slørv» ikke har ført til så mye annet enn berettiget harme hos de av mine som har måttet utstå dette. Unntaket må være USA’s forsvarsjef som en gang i historien, ble grounded nettopp på grunn av mitt «slørv». Mer om det en annen gang. (Kanskje.)

Jeg har nok «slørvet» mye gjennom livet, men en ting skal jeg ha (klapp på egen skulder) jeg har alltid forsøkt å gjøre noe med det. Forbedre meg. Spesielt når det kommer til å huske på å forbedre meg. Så også i dag.

For noe tid tilbake hadde jeg en far-sønn-samtale med «Opus 2», som jeg med glede omtaler han. Temaet var en felles, kanskje nedarvet svakhet, evnen til å stable inn i en oppvaskmaskin. O 2 uttrykte det slik at han følte seg nærmest utviklingshemmet når han stod der under overoppsyn av sin sambo, og fikk nok en belæring om optimal plassering av glass og gods. For ikke å snakke om bestikk. Ja, der har vi noe felles. Der også.

Så i disse dager, hvor jeg gjennomlever en periode som gressenkemann (artig begrep her i asfaltjungelen) har jeg virkelig tatt tak. Kjører en treningscamp, hvor jeg stabler inn, vurderer resultat, for så å kjøre en vask. Etter gårsdagens 3 vask, var jeg ganske utslitt bare av å skitne til nok fat og kopper (og noe rask fra Ikea), til at jeg kunne fylle maskina. Etter en velfortjent rekonvalesensperiode frem til i dag tidlig, måtte jeg revurdere hele opplegget, og kom (heldigvis) til at jeg fikk bare stole på at vaskemidlene gjør jobben sin, og at jeg derfor «kun» trenger å konsentrere meg om selve stablingen. Få mest mulig inn i maskina til akkompagnement av et minimum klirr og samtidig kunne lukke døra til oppvaskmaskina med et lett sinn. Det har hjulpet.

Jeg håper nå at vedlagte foto kan være et grunnlag til å gi meg noen gode råd for hvor jeg bør ha fokus i det videre forbedringsarbeidet. Gjerne i kommentarfeltet.

 

Advertisements

Agurktida kom tidlig i år.

Vi er i ” den stille uke”, snøen laver ned, men agurkene trives. Media, kanskje NRK i særdeleshet, serverer oss om ikke hermetikk, så ihvertfall kjølevare.

Språkprofessor og tidligere sametingspresident, Ole Henrik Magga, serverer oss i dag et viktig innspill i samfunnsdebatten:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.8060877

Finnbiff bør ikke hete FINNbiff, fordi den ikke er laget av en finn ( som er et nedsettende begrep for en same).

Magga uttalte på NRK at første del av et slikt produktnavn gjenspeiler “hva som er produktets opprinnelse”

Sikkert ikke mye å fylle media med i morgen heller. Jeg håper NRK, med hjelp fra Magga, da setter begrepene famileribbe og familiedeig under lupen.

 

 

 

 

Fagforbundets Jan Davidsen tar selvkritikk

Fagforbundet Jan Davidsen tar selvkritikk.

Det var skjærtorsdag, og regner høljet ned, men det er vel ikke annet å vente. Skjærtorsdag er jo en dag for rengjøring iflg vår kristne tradisjon. Det er også en fin dag til refleksjoner.

For en tid tilbake skrev jeg et stykke vedrørende den såkalte Adeccoskandalen. Her påpekte jeg blant annet det faktum at fagbevegelsens eget blad “Fagbladet” allerede i juni 2010 hadde en artikkel om forholdene ved Ammerudlunden..

NRK Text-TV har et oppslag 18.april hvor det fremgår at Jan Davidsen, leder av LO…… tar selvkritikk fordi forbundet ikke tok tak da de første meldingene om situasjonen ved Ammerudlunden kom inn

Forbundet eget blad skrev allerede sommeren 2010 arbeids- og lønnsforholdene for de Adeccoansatte ved institusjonen. LO reagerte ikke før NRK tok tak i saken i vinter.

Store, mektige Davidsen, som akkurat nå soler seg i mai-dagenes glans, bør passe på så ikke grumset blir for påtrengende.

Kunnskapsløs, slurvete eller bare bevisstløs?

I dag har jeg brukt omtrent 1, 5 time foran skjermen. Og her er tre høydepunkt:

1. TV2 Nyhetskanalen overførte direkte fra Kongens besøk i Ålesund, med følgende kommentar: ” og her har skolebarn fra Ålesund i hundretusentall møtt opp.

2. NRK1 om at det ikke bare var sportslig sett at VM på ski ble en suksess. ” Hoteller og næringsliv tjente ca. 500 millioner kroner ekstra under arrangementet”

3. TV2 hjelper deg ” tester preparater mot livsstilsendring”

Etter dette bør man snarest foreta en folketelling i Ålesund. Den er høyst sannsynlig nå Norges største by. NRK bør lese seg litt opp. Omsetning er ikke det samme som fortjeneste. TV2 hjelper deg-redaksjonen kan bare fortsette med med sitt språklige slendrian. Preparatene “fungerte ikke”. På den annen side var de jo da svært så effektive preparater mot livsstilsendring.

Hvor mange slike språklige, og journalistiske ugress, ville jeg ha blitt servert dersom jeg utvidet TV-dagen litt?

 

Som om avholdsbevegelsen skulle pushe alkohol..

En kald vinter, den kaldeste på over 30 år, har gitt Ola og Kari historiske strømregninger. Det har vi hatt tidligere også. Jeg husker så inderlig vel at daværende Olje- og energiminister, Einar Stensnæs, i media viste sin ansvarsfølelse og empati ved å si at dette var det ingen grunn til å bekymre seg for. Man skulle bare ta med seg strømregninga på Sosialkontoret. Vel, slik taler en statsråd som har bedre kontakt med Vår Herre enn med velgerne. Det gode mennesket fra Haugalandet er kanskje blandt oss enda, men det er vel lenge siden vi har savnet han.

Nå har Midt-Norge hatt strømpriser som er mere enn 4 ganger “normalen” for årstiden. Ja, jeg vet at Jens helst vil ha oss til å tro at dette skyldes at svenskene har stengt ned deler av sin atomkraftproduksjon slik at vi ikke har kunnet kjøpe så mye fra de som vi ønsker. Men stopp en halv, atomkraft er jo fy-fy her til lands. Men, det er altså greit å kjøpe det fra andre når vi trenger det?

Det som derimot endelig har gitt fullt utslag i Midt-Norge, er den gigantiske utbyggingen av Nyhavnaanlegget på Aukra i Møre og Romsdal. Et anlegg som forbehandler naturgass fra Ormen Lange, før den sendes over til Englands østkyst. Dette anlegget bruker enormt med elektrisitet i sin produksjon av naturgass, som hjelper britene slik at de kan produsere elektrisitet i sine gasskraftverk. Stopp igjen! Gasskraft er jo forurensing av verste slag, er det ikke? Men, det er altså slik at det er helt greit å forurense kloden fra England med norsk gass, men ikke fra Norge?

Jeg har gjennom nærmere 15 år nå, delvis fra innsiden, sett norske politikeres unnfallenhet ovenfor deler av miljøbevegelsen. Gasskraft har ikke vært et positivt element å ha på sin merittliste for politikere på venstresiden, eller sentrum, for den del. Jensemann uttalte for mere enn 10 år siden til Trønderske medier at “det er bare å finne frem spaden”, da man forlangte en avklaring i spørsmålet om gasskraft på Skogn i Nord-Trøndelag. Umiddelbart virket dette positivt for oss som var opptatt av industriutvikling i Norge bassert på teknologi som i andre land får “miljøstempel”. At han mente vi skulle bruke spaden trodde vi bare var mannens bilde på det som ville være nødvendig redskap. Men, han har vel aldri bygget noe som helst selv. For å si det med Erlend Loe; han er en av de som ikke bygde landet. Nei, Jens skal ha seg en stilling i FN etter at vi er lei av han. ” Gjerne noe med miljø og sånt”, tror jeg nok han drømmer når han er lei av Kristin og Liv Signe. Og det er han nok stadig oftere.

Norge har, etter min mening, en hyklersk, statsautorisert dobbeltmoral når det gjelder egen bruk av naturgass til kraftproduksjon. Store deler av vår velferd har i mange år vært betalt av vår eksport av naturgass til andre land, som bruker den til å skaffe sine innbyggere elektrisitet. Og ikke bare sine egne innbyggere. Nei, på samme måte som svenskene selger oss strøm fra atomkraft, selger nederlenderne oss strøm fra naturgass. Norsk sådan.

Jeg har et bilde inni hodet som jeg ikke liker, derfor må det ut: Norges eksport av gass til kraftproduksjon i andre land minner meg om en avholdsmann som tjener seg rik på pushe alkohol på andre. Ekkelt bilde, ikke sant? Hvis du ikke liker det, så hold fast ved det allikevel. Plutselig kommer et nytt valg.

Årsak og virkning?

Av og til, eller for å være helt ærlig, alt for ofte, opplever jeg at pressen konkluderer på et for meg noe sviktende grunnlag. I går hadde Trønder-Avisa et oppslag hvor det konkluderes med at den nord-trønderske befolkningen blir friskere når “viktige” sportsarrangement pågår. Med all overtydelighet skinner det gjennom at det er den positive spenningen som forhindrer sykdom og annen fordervelse.

“Men da Petter Northug (selvsagt) & Co (resten av verden) var i mål, tok pasientstrømmen seg kraftig opp”, sier avisa. NRK fjernsynet fulgte opp med intervju med en overlege på Sykehuset Levanger, som bekreftet at de ikke hadde korridorpasienter på “akutten” under OL.  Men, at straks 5-mila var unnagjort, ble korridorene de samme, trivelige ferdselsårene som før OL. Han beklaget samtidig at sykehusets økonomi ble sterkt skadelidende (pling) ved at det ble så få pasienter. Og, ja, han forventet at det samme ville oppstå under fotball-VM.

Oppildnet av denne oppdagelsen fant NRK også en direktør i sykehusvesenet, og han hadde dress må vite. Og skjorte og slips. Med andre ord en overlevning fra før-Røkke-tid. Jeg antar at han hadde fått en liten briefing av journalisten før kamera og mikrofon ble slått på, for han klarte å få ut av seg at dette skulle de utnytte på en positiv måte, ved å ta unna en del av ventelistene under VM. Og så er det noen som mener helsevesenet trenger en samhandlingsreform! Her går jo kirurgi og humor, hånd i skalpell allerede.

Og min devise blir igjen; hvorfor spurte de ikke meg? Selv tror jeg ikke en døyt (?) på at man blir akutt friskere av å se på sport på fjernsyn. Kan det tenkes andre og mindre eksotiske årsaker til dette fenomenet? Kanskje er fjernkontrollen et mindre farlig redskap enn motorsaga? Godstolen et mindre farlig sted å oppholde seg på enn E6?  Fingre som spiseredskap mindre farlig enn kniv og gaffel? Kan det være at det å  brøle til Hellner, at han skal se til å holde seg unna staven til Petter, ikke innebærer den samme risiko for motreaksjon som å brøle til kjærringa om at nå må hun få den … rævva si i gir, å få maten på bordet?

Jeg har tidligere i denne bloggen ytret meg kritisk til deler av helsevesenet, og dette gir meg mere vann på mølla. Jeg blir skremt av en slik velutviklet evne til analyse som her blottlegges, og dette er mennesker som styrer over liv og død bl.a. ved hjelp av sine analytiske evner. Og selvsagt ble det hele nok en anledning til å gnåle om ressursituasjonen og pengesekken. Men hvis logikken holder vann (ikke nødvendigvis det samme som har gått gjennom mølla) har de kanske gjort seg selv en bjørnetjeneste. Er det kanskje bedre å gi Trond G et bein som helsedrettsminister, hvor han regjere et nytt, sammenslått, helse- og kultur- og idrettsdepartmentet? Da kan han benytte sin tradisjonelt store diversepost, også kalt sjarmør-posten, eller nettverks-posten, til å arrangere et nytt OL i Norge, i stedet for å kaste bort pengene på sykehus. Utfordringen blir å lage en evigvarende avslutningsseremoni.

God bedring! Nå er det mindre enn fire år igjen……..

Forby tomgangskjøring!

Endelig begynner kritiske røster å heve seg omkring fenomenet tomgangskjøring. I 15 grader blå synes det som om garasjen ikke er et egnet sted for bilen. Av en eller annen grunn synes det langt mere komfortabelt å gå ut  30-40 minutter før avreise for å starte opp motoren. Isfrie ruter er man jo pålagt å ha. Noe påbud om vett i skallen har jeg desverre aldri sett.

Hvor ble det av det avanserte trikset med å legge en avis på frontruta med viskerne utenpå? Ikke alle aviser er digitale vel?  Hvor ble det av det trikset man vokste opp med i en tid hvor hver familie hadde max én bil, og garasje var noe man tok seg råd til når man ble pensjonist; legge en liten fillerye/matta over frontruta, viskerne utenpå, og endene sikret inn i fordørene? At vettet er noe ujevnt fordelt har vi visst lenge, men at det skal være så til de grader fraværende hos mange… Ekstra ille blir det når den påfølgende kjøreturen strekker seg over 1-2 kilometer.

Irritert? Nei, forbanna!!

Som turister i de deler av verden hvor det stort sett er varmere enn hos oss, mopedene litt flere og smilene litt rausere, ser vi det som eksotisk når gateselgerne har fyrt opp bålet sitt og selger kortreist mat rett fra et gryta. Her i min del av verden, hvor kulda rår, mopedene om ikke annet er parkert og smilene er vanskelige å få øye på langt innenfor gortexen, har vi også et “eksoSisk” innslag av gateselgere. Det skal nemlig ikke mye ledig mark til her før en gateselger rigger seg til med bilsalg. Ofte parallellimport . Også disse må varme opp varene, må vite. Slik også hos Westgård bil (hvis du klikker på linken så la deg ikke narre av bildene. Lokalene ble revet for et par år siden.)

Onsdag før nyttårsaften skulle det tydeligvis gjøres et skikkelig nyttårssalg, og et utall biler ble startet opp for avtining og oppvarming. På bildet ses bare én rekke av salgsutstillingen. Håper inderlig at handelen gikk dårlig.

Jo, vi må nok tenke på tomgangsforbud her til lands også.

Gateselgeren har varmet opp varene.

Ut på tur, noen ganger sur!

Tanya og jeg tok oss en skogstur i dag. Tanya er ikke helt seg selv etter at løpetida nå har vart i snart 2 uker. Selv har jeg vel aldri (?) helt vært meg selv i den perioden av året da solen såvidt gløtter over kanten sånn fra dugurdsleite og utover. Nok om det. Solsnu og fint vær burde gi oss begge påfyll av energi nok til å komme oss gjennom en ny dag med Sissel og andre nisser i alle kanaler. Turen gikk mot skianlegget i Klempen, et anlegg som i  stor grad er tuftet på innsatsen fra et engasjert lokalmiljø. Her er det lagt ned et hav av dugnadstimer fra store og små. Anlegget har blitt ett av de flotteste i søndre del av Nord-Trøndelag og er flittig i bruk , ikke minst til rekruttering. Hopp, skiskyting og langrenn, for å nevne noen av vinteraktivitetene.

Som hundeeier bruker jeg dette området flittig, året rundt. Her kan du møte elgen en tidlig morgen, haren har sitt å bestille mellom gran- og furustammene, og er du heldig kan du skimte et rådyr som skotter bort på deg før det konkluderer med at det heller ikke denne gang er anledningen for å stifte et nærmere bekjentskap, og tar nærmeste retrettvei ut av situasjonen.

Nå viser det seg at også i et lokalmiljø som vårt, kan det private initiativ gi ganske forskjellige utslag. Ca 150 meter fra selve adkomsten til skistadion har en lokal entrepenør bidratt på sin egen måte. Wikipedia påstår at ” (…..) Ordet entreprenør brukes i dagligspråket  om en som setter igang prosjekter eller tiltak og dermed nokså likt bruken av ordet gründer“. “Setter i gang”? Her ser det mere ut som om situasjonen rett og slett er frosset, med god assistanse av tyngdekraften.

Skatval badet i lav vintersol.

Historien viser ofte til den berømte tredjegenerasjonen som setter ting over styr. Her har annengenerasjonen knapt tatt sertifikatet, og har allerede bidratt med sann dugnadsånd og velutviklet estetisk sans til det som sikkert skal bli et eksta trekkplaster til vårt flotte skianlegg.

Forbanna? Jeg? Gjett…………