Category Archives: Livet under en høyere sol

Kjell está aqui :-)

160711_a19493

Etter forholdene bra! – Et kort møte

Jeg så en kjent gammel kropp foran meg i en av smågatene her nede i dag. Kjell er tilbake i byen!

«Hei Kjell! Qué tal?». «Å, e det du ja, du som har bytta til et navn jeg ikke husker, men jeg husker jo ikke hvor jeg la brillene for 3 minutter siden heller» Gjensynsglede og smilerynker på tilbud.

«Men, Kjell, hvordan har du det?» «Jo takk, etter forholdene bra, og det er vel slik med deg også?» Jo, jeg måtte jo innrømme det. Allikevel var det noe der jeg måtte sjekke ut. «Etter forholdene bra?»

Jeg merker jo at det har jeg selv begynt å si. Alltid en referanseramme for ikke å ta sjansen på et rungende «jeg har det alle tiders». Overdrivelser skal man passe seg for, i det minste de positive. En måte å ta et forbehold på. Et ungdommens «lissom» for vår generasjon, og for de før oss.

Kjell følte vel at han måtte utdype noe. Lenge siden han og Mr. Noname hadde møttes, og her måtte det legges grunnlag for mange samtaler fremover. «Jo, da jeg mista kona mi for 20 år siden, og de som visste om det spurte om hvordan jeg hadde det, så forstod de svaret mitt, og spurte ikke mere om det. Det merkelige er at når jeg svarer det i dag, er det ingen som lurer på hva jeg legger i det. Ja med unntak av du da. Hva var det nå igjen du hadde bytta navn til?»

«Profildata» måtte utveksles på nytt. Nytt navn, telefonnummer, og så var vi der igjen, to nokså gamle arbeidskolleger med over 40 års avbrekk. Begge godt plassert mellom palmene for en vennlig, vakker, livsbejaende og behagelig tilværelse.

«Men du spurte jo nå her i sted du», fremholder Kjell. Nå har han fått tenkt seg om og forberedt et svar (er vi ikke slik alle, vi sindige av oss?) «Nå for tiden tenker jeg at med han Trump, og han Kim, og det norske landslaget i fotball, ja så må jeg si at jeg har det etter forholdene bra». En liten felles latterkule koster vi på oss, før Kjell må haste videre mot et toalett vi begge kjenner. «Hasta luego, Kjell» forsøker jeg på min gryende spansk. «Ja, hasta, hasta. Det e like før det hasta, ja» og bortover går det i lett fjærende gange.

«Ingen vet hva morgendagen bringer» sa man tidligere. Dette også et uttrykk som ikke benyttes så mye lengre. Det eneste sikre er det som er her og nå. Og der inne, der finner vi fortsatt Kjell, og meg. Vi flyr igjen!

 

Advertisements

Kjell

«Ser du alle disse Atlanterhavsdønningene. De er der alltid», sa han.

Han var stille nå, lenge, og de gråblå øynene syntes å ha festet seg der ute i horisonten et sted. Kanskje var han sliten? Lang, varm dag for en gammel kropp.

Vi hadde møttes på nytt ved en tilfeldighet for 3-4 år tilbake. I en by som heter Arguineguin, en by hvor nesten halve befolkningen er norske, og av disse igjen en unormal stor andel som er i pensjonistalder, og vel så det. Ikke så rart. Eller som en god venn av meg sier «livet går litt saktere her nede, men med så mye mere innhold og glede».

Kjell_1

Continue reading Kjell

12 druer – for hell og lykke

“When in Rome, do as the romans do” eller “følg skikken der du er” som vi ville sagt på vårt eget, forsømte, språk.

Her under en høyere sol, gjør også vi oss klare til å skifte kalender, og vi gløtter til hva de innfødte gjør på denne årets siste kveld. Derfor har vi kjøpt inn et av de produktene som akkurat i disse dager har en meget fremtredende plass i dagligvarebutikkene, druer.

img_2544

Å spise 12 druer i takt med den siste nedtellingen til 00:00 sies å være en tradisjon som har sitt utspring i en fantastisk druehøst i 1909, hvor myndighetene bestemte at de skulle gi bort en del av druene i forbindelse med nyttår. En annen historie er at druer en gang i tiden var en luksusvare forbeholdt de velbeslåtte. En gruppe radikale ville gjøre narr av disse som viste sin rikdom ved å spise druer i selskapeligheter i sine palasser , og stilte seg opp på gater og torg for å spise druer. De også. 12 druer, i takt med de siste 12 klokkeslag før midnatt.

Uansett den historiske begrunnelsen, det å spise 12 druer på nyttårsaften, har siden blitt en tradisjon i stadig flere deler av Spania    og Latinamerika.

En historie som viser hvor sentralt dette er, er at Nyttårsaften  1989 klarte programleder Marisa Naranjo å rote det til med klokkeslagene under direktesendingen. Spanjolene ble rasende for at de hadde gått glipp av “druesermonien”. Programlederen fikk sparken, og fremdeles er det mange som snakker om fiaskosendingen. Man tuller ikke med spanske tradisjoner.

Når klokka slår sine tolv slag ved inngangen til det nye året, skal vi stå der med våre 12 druer i hånda. For hvert klokkeslag skal vi spise én drue. Da er det vesentlig at de er små og steinfrie. På den måten skal vi, slik som de innfødte, bidra til velstand for oss selv og våre nærmeste, i det kommende året. Kanskje for de som leser denne artikkelen også?

Godt nytt år! ,  eller ¡feliz Año Nuevo a todos! som vi sier her,  hvis vi tar skikken slik den er her.

 

capture