Category Archives: miljø

Stein Lier-Hansen tørr der andre tier!

Undertegnede har ved flere anledninger uttrykt seg nokså harselerende over vår energipolitikk. Den helt spesielle holdningen når det gjelder eget bruk av den svært så fossile energibæreren naturgass, har vært sentral.

I dagens Adresseavisen har Adm. dir. Stein Lier-Hansen i Norsk Energi et innlegg hvor han tar for seg OED’s håndtering av Industrikraft Møres forslag til gasskraftverk, med rensing, på Elnesvågen utenfor Molde. Stein Lier-Hansen sier bl.a. “Det framstår også som et stort paradoks at myndighetene nå betaler den landbaserte industrien for at den skal redusere sitt strømforbruk og sin verdiskapning for at det skal finnes nok kraft til å pumpe norsk gass til utlandet. Gass som regjeringen har bestemt at vi ikke skal bruke selv” (av hensyn til den globale oppvarmingen… min kommentar)

Ja,ja. Ikke vanskelig å slutte seg til dette, og da er det ikke først og fremst det spesifikke prosjektet jeg tenker på, men holdningen som gjør at det er helt greit at en rekke andre nasjoner bidrar til den samme globale oppvarmingen ved at vi selger de norsk gass. (Mitt bilde på det samme paradokset har vært at avholdsfolk skulle tjene seg rike på å pushe alkohol.)

Desverre tror jeg ikke Lier-Hansens engasjement fører til annet enn en skuldertrekning hos våre sentrale beslutningstakere. Den politiske makten ligger ikke i LO, eller ute blant de som betaler mye for strømmen. Den ligger hos akademikere som lever sitt liv på 35 kvadrat i sentrale bydeler i Oslo.

For ikke alt for lenge siden presterte store deler av den såkalte Trønderbenken på Stortinget å være “forhindret” da temaet gasskraft i Trøndelag sist var oppe til behandling. Riktig nok var det fredag og sikkert greit å komme seg hjem til helga, men et slikt betydelig mannefall kan alle med interesse i problemstillingen lese som et utslag av partipisken.

Selv har jeg tidligere kjempet mange slag sammen med flere av disse for å kunne ta norsk naturgass i bruk i Midt-Norge. I ettertid er det lærerikt å se hva et sentralt toppverv kan føre til når det gjelder menneskelig transformasjon. Egne holdninger undertrykkes og ryggraden svekkes raskt, for etter hvert å forsvinne helt. Jeg forutsetter da naturligvis at  de ikke tidligere valgte å opptre som rene løgnere. ille tror selv ikke jeg om våre politikere.

En hilsen fra meg går til flere av disse, hvorav en av de i sin iver for å få gass inn Trondheimsfjorden prediket at han personlig skulle ta på seg dykkerutstyret for bidra til å finne en trygg rørtrasse 🙂 :

Feigt, eller kanskje vi heller skal si ynkelig? God helg!

Advertisements

Ressursforvaltning? 3/?

Årets korteste dag nærmer seg, og det er like før småfuglene må bruke landingslys der de forsiktig prøver seg frem mot dagens livberging på materne i hagen. Selv klarer jeg å finne veien til kjøleskapet på autopilot, men ombestemmer meg og lager havregrøt i stedet. Smaker godt hvis man klarer å glemme alternativene for en stund. Dagens avis har mindre nissestoff enn på lenge, og godt er det. Det kan bli nok kos for en stakkar også.

Apropos kos. Tanya har gått lei av ribbe nå. Hun holdt ut lenge synes jeg, selv om hun er en hund etter mat. Ribbe til under 14 kroner kiloen er jo langt under det man betaler for hundefór, og selvsagt måtte vi ta frem stabbursmentaliteten i oss da den såkalte ribbekrigen raste som verst. Hvem sa at vi ikke har hatt krig i Norge på over 60 år?

I fryseren har vi av makelighetshensyn vanskelig for å praktisere FIFO-prinsippet, og i og med at ribbekrigen kom etter taco-krigen, så er vi nå mere i latinomodus her i heimen, julebakst og nissing til tross. Taco står derfor på menyen daglig. Skal vi få plass til tidsriktige fødevarer (lekkert begrep), feks. ribbe, må vi jo spise unna slik at vi får plass i det aller kaldeste. Karbonadedeig og kjøttdeig har derfor bokstavelig frest rundt i panner og, selvsagt, etterlatt seg .. Ja, nettopp; søppel. Eller verdifulle råvarer hvis en tar på seg de andre brillene.

Jeg har ikke klart å finne kjøttdeig uten plastbrett, bleie og plastfolie over toppen. Ressurser som etter skylling, kildesortering, lagring, transport til bl.a. Tyskland, lagring , vasking og gjenvinning, kan gjennoppstå som hjul på en kontorstol nær deg. Noe å tenke på neste gang du står og venter hos NAV? Og her kjenner jeg at jeg må sette over kaffen, strømpriser på ca 2,30 til tross.

“Du burde vel se å komme deg tilbake til den røde tråden, hvis du har noen da”,  ytrer Mira forsiktig. Hun har sittet og lest over skulderen min. Synes så tydelig at hun lukter hvitløk i dag også. Må vel prøve å fore henne med litt persille etterpå. Skal hjelpe mot mye. ” Og  når du har funnet igjen tråden, kan du kanskje finne frem kobbelet?” Det er Tanya som melder seg på talelisten. ” Det begynner å boble i ørene her, nemlig!” Jaja, oppfattet.  Hvor var vi, eller rettere sagt; hvor var det vi skulle?

Jo, dette sier Oslo kommune om hvordan vi skal håndtere plastavfallet:

Slik gjør du med plastemballasjen før den leveres?

21.09.2009

  • Skyll plastemballasjen i kaldt vann.
  • Bruk gjerne oppvaskbørsten til å fjerne alle rester.
  • Blir ikke plasten ren, bruk restene fra oppvaskvannet – husk børsten.
  • La plasten tørke.
  • Tom og tørr plastemballasje leveres til mottakssted.

Jeg merker meg at de sier vi skal bruke kaldt vann, og “gjerne” bruke oppvaskbørsten. Hvis dette mot formodning ikke er nok, skal man “bruke restene av oppvaskvannet” som da sikkert fortsatt er litt varmt,  og til slutt ” – husk børsten”. Man skal altså ikke ha på seg at man oppfordrer til å bruke varmt vann, kanskje varmet med kullkraft fra Danmark. Men hva gjør vi i praksis? Jeg vet hva jeg gjør!

Ja, og så var det dette med rengjøring da. >Se dette innslaget fra NRK. Klokere nå?

Og hvis du fortsatt virkelig ikke har forstått hvor viktig det er å vaske plastavfallet ditt før det skal ut på tur, kan du jo lese at “Sortering av plast er bortkastet. Det er like greit å bare brenne plasten, mener forskningsleder Annegrete Bruvoll i Statistisk sentralbyrå (SSB)” Lurer på om hun fortsatt har jobb i SSB?

La oss ta på brillene for vidsyn et øyeblikk. Når vi rengjør emballasjen og spyler for eksempel rester av kjøttdeig og blodvann ned i oppvaskkummen, hvor blir det av? Jo, til et renseanlegg, forhåpentligvis, hvor det arbeider noen flittige bakterier som sørger for at disse matrestene “spises opp” og danner, hold deg fast, klimagasser, som på de aller fleste steder brennes i en fakkel. Er vi heldige fungerer fakkelen. Det koster penger det også, og renovasjonsselskap drives ikke alltid på en optimal måte. Det må nok ansettes flere bakterier rundt forbi ,og kråkene som tidligere kunne spise seg feite på dynga, kan nå la seg servere ved nærmeste 7-Eleven, og varme seg på fakkelen. Slik sett så har det vel blitt bedre å være kråke i Norge, eller hva?

Nå har det seg heldigvis slik at ikke alle håndterer sine søppelutfordringer like godt som Ola og Kari. Så mens vi sorterer, vasker i varmtvann, sender det ut på en europaturné  for å få hjul til kontorstoler tilbake, så kjøres søpla i langt de fleste land på dynger slik vi også gjorde inntil nokså nylig. Så også i Napoli, du vet denne italienske byen langt ned mot vristen på den italienske støvelen. Ja , du finner den på kartet om du gidder å se etter. Her har det offentlige, i tett samhandling med mafiaen, rotet det skikkelig til, og dette har medført søppeldynger som bare ligger og godgjør seg under den napolitanske solen.

Nå skal vi, dvs. du og jeg, redde kloden ved å kjøpe dette problemet, transportere det til Oslo og brenne det i fjernvarmeanleggene, fordi her har vi så alt for lite søppel! Og hvis vi blir enda flinkere til å kildesortere vårt søppel ved f.eks. å ta ut plasten slik at denne kan sendes til Tyskland for gjenbruk, ja da må vi hente enda mere søppel for å produsere miljøvennlig energi i Oslo.

Kanskje kan vi  finne en slik løsning for Tromsø og Kirkenes også. Når du først henter søppel i Napoli kan vi jo sikkert finne noe på det Afrikanske kontinent også. Jeg mener bestemt å ha sett mye søppel som bare ligger å slenger i gatene der nede. Helt meningsløs ressurssløsing.  Ja, det minner litt om sentrum i norske byer en søndag formiddag. Tilgangen på søppel burde ikke være noen begrensning for vår hang etter gode miljøløsninger.

Nei pokker! Her må det ut litt steam. Hva tror du Tanya, skal gi gå en tur?

Vent litt! Har du lest helt hit, skal jeg sannelig dele det med deg hva jeg gjør med plastavfallet som rengjøres. En annonse i rikspressen den senere tid sier at det er viktig å rengjøre plasten. (For å illustrere har man avbildet en ketchupflaske :-))  Og, her kommer trumfet; “hvis dette er vanskelig, skal du heller legge den i restavfallet”, avslutter annonsen. Og da blir det lett litt vanskelig for slike som meg. Restavfallet brennes, forhåpentlig lokalt. Mindre transport, mindre forbruk av varmtvann, meno della mafia, og færre trege kontorstoler på NAV. De trenger ikke flere unnskyldninger for saksbehandlingstiden.

(fortsettelse følger, om ikke verden har gått under i mellomtiden)

Ressursforvaltning? 1/?

” Jeg forlanger at hodeløs miljøpolitikk gjøres så uoversiktlig at landets borgere ikke oppdager det. Og da må det gjøres med kløkt. Såååå dumme er vi ikke!

Det er kaldt i landet vårt, særlig i de deler hvor det bor nok folk til at vi kan påkalle andres sympati, og ta i bruk begrep av typen monster, rekord, sjokk, eller noe slikt. Kulda gir meg en god anledning til å kikke inn i peisvarmen og tenke stooore tanker for meg selv. Og, det er ikke bare lystigheter som kommer ut av en slik seanse. Tro meg!

“Vi må begynne et sted”, sier jeg til meg selv “Og hvorfor ikke her?” Vår retriever Tanya ser storøyd på sin matfar og vet vel ikke helt hvor dette bærer, hun heller. Hun tusler bort til yndlingskroken sin og lar far være far.

En ting jeg aldri slutter å undre meg over er dette: Hvordan kan det ha seg at 4,5 millioner mennesker kan tro at de skal redde verden? Er det noe religiøst som ligger bak? Et Herrens utvalgte folk, på en måte. Man den plassen er vel opptatt allerede.  Hvordan kan det ha seg at vi i dette lille landet oppe ved iskanten, kan ha så store tanker om vår egen uovertreffelighet at vi i alt for mange sammenhenger slår oss selv for brystet og hevder at vi vet best? Selv er jeg ikke like skråsikker som mange av våre sentrale politikere på at for eksempel drøyt 310 millioner amerikanere kan være så mye dummere enn oss i miljøspørsmål. Hvordan kan vi så til de grader ha trukket det store loddet som har gitt oss politikere som forvalter den eneste, og fulle sannhet, når det gjelder hvordan vi skal redde kloden? Selv er jeg alt for ydmyk i forhold til hvilken kunnskap, erfaring og ikke minst menneskelig godhet og erfaring som må ligge i en I-nasjon av en slik størrelse, til å avfeie amerikansk miljøpolitikk som gårsdagens.

Men, for å komme tilbake på hovedsporet igjen, det var ikke USA’s miljøpolitikk som var tenkt å være temaet i dag, (ikke er jeg spesielt glad i USA heller, snarere tvert i mot), men vår egen miljøforvaltning. Eller skal vi like godt etablere et nytt ord (tror jeg) miljøforskalting? Å forvalte kommer vel av å valte, som er en motsats til å skalte? Det finnes av en eller grunn ikke noen negativ motpol til å forvalte, på samme måte som ressursforvalting naturlig matcher ressurssløsing. Forvaltning synes defor alltid å være noe positivt. Eller…?

Her må jeg hive innpå en vedkubbe til for at det ikke skal slukne ut i peisen. Sies å være en miljøvennlig løsning til tross for at det bidrar  til at asmatikerne i nærområdet peser litt mere. Har forresten en mistanke om at vedkubben er fra Baltikum. Transportert hit med trailer. Nå kom jeg på hva det heter; fornybar energi. Det var det!

Se der ja, nå er flammene lystige igjen, og Tanya kommer luntende på litt stive ben, og kroer seg på gulvet foran peisen. Tror nesten jeg vrenger litt på et annet ordtak og tenker at “som hunden så herrren”, og bevilger meg en liten druntelur jeg også. Blir nesten overlykkelig når jeg tenker på at fordi jeg nå skal slå av PC’n, så vil et kullkraftverk på kontinentet sette ned farta litt og derfor forurense litt mindre. Slik kan faktisk en liten strekk på sofaen betraktes som et miljøtiltak. Og det beste av alt, i avmaktens tidsalder, er at det føles så godt å kunne påvirke den globale oppvarmingen ved å delta i den store dugnaden som “Erik Solheim” liker å kalle det. Jeg må ha uttalt navnet hans høyt uten å være klar over det, for Tanya gløtter opp på meg og lurer på om ikke det er han med det sjenerte smilet som bruker å snakke så rart på engelsk. Jo, sier jeg, men nå skal vi slappe av litt begge to. Hysj med deg!

( fortsettelse følger, om ikke verden har gått under i mellomtiden)

Månelanding?

Jeg tror nok Jens Stoltenberg stadig oftere ønsker sine berømte ord fra nyttårstalen 2007 å være usagt. “Dette er vår månelanding”. Egentlig tror jeg han sa ” Dette er VÅR MÅNELANDING”, hvis du forstår hva jeg mener.

Selv husker jeg Månelandingen, den med stor M. Sammen med en kammerat var jeg på haiketur og akkurat den natta lå vi  i telt i en eplehage på Biri. Ut på natten ble vi revet ut av søvnen av en lettere hysterisk campingvertinne som sjokket rundt i hagen og ropte “nå går de på månen”. Så toget vi alle inn i stuen, og så på miraklet som utviklet seg foran oss på den knitrende TV-skjermen, hvor en liten heklet duk med et dådyr i keramikk på en måte satte prikken over i-en på det tekniske vidunderet TV’n, eller fjernsynet som vi sa den gang.

Nesten 40 år, og flere månelandinger senere, for ikke å snakke om hvordan fjernsynsapparatet har utviklet seg, presterer vår statsminister å si at nå skal utvikling av renseteknologi “være vår månelanding”. Hvorfor gjorde han nå det? Og, hvor var rådgiverne? I dag utnytter media, politikere fra opposisjonen og Ola & Kari Rølp nettopp dette begrepet til en sviende harselas.

Med min kjennskap til prosjektet kan jeg innrømme at jeg allerede i 2007 så at de tidsplaner som den gang ble antydet, og som Kristin Halvorsen senere har “garantert med hånden på hjertet”, aldri i verden ville kunne holdes. Hvorfor? Jo, fordi dette IKKE er noen månelanding, dette er snarere en landing på Pluto. Månelandinger har vært gjennomført en rekke ganger, og langt tilbake i tid, mens Pluto, på samme måte som den teknologien en søker på Mongstad, fortsatt er ukjent.

Mongstad-prosjektet dreier seg ikke primært om å rense Mongstad, men om å finne løsninger som ikke er for kostbare, ikke medfører miljøbelastning ved selve rensingen, og som ikke bruker for mye energi slik at “vinninga går opp i spinninga”. Kortversjonen er at man skal finne frem til en teknologi som kan brukes i land som ikke er så rike som Norge, og som er så effektive at de kan brukes til rensing av også “gamle” gass- og kullkraftverk verden rundt.

Utslippene fra Mongstad er faktisk ikke hovedproblemet. Derimot er disse utslippene et utmerket sted å prøve ut nye løsninger. Det haster altså ikke så mye som enkelte nå liker å å hyle om. Går man for en rask løsning får man en løsning for Mongstad, men ikke en løsning for verden!

Så derfor, Jens Stoltenberg, burde du heller brukt begrep som Rocket Science, eller romforskning. Det er nemlig i det området dette ligger og langt fra å skulle lande på månen.

Hvis du synes dette ble tung kost, kan du trøste deg med  litt musikk her og her, og med at vi ved en Herrens tilskikkelse har en fridag i morgen, torsdag. God Himmelfart til Jens og alle oss andre.

Som om avholdsbevegelsen skulle pushe alkohol..

En kald vinter, den kaldeste på over 30 år, har gitt Ola og Kari historiske strømregninger. Det har vi hatt tidligere også. Jeg husker så inderlig vel at daværende Olje- og energiminister, Einar Stensnæs, i media viste sin ansvarsfølelse og empati ved å si at dette var det ingen grunn til å bekymre seg for. Man skulle bare ta med seg strømregninga på Sosialkontoret. Vel, slik taler en statsråd som har bedre kontakt med Vår Herre enn med velgerne. Det gode mennesket fra Haugalandet er kanskje blandt oss enda, men det er vel lenge siden vi har savnet han.

Nå har Midt-Norge hatt strømpriser som er mere enn 4 ganger “normalen” for årstiden. Ja, jeg vet at Jens helst vil ha oss til å tro at dette skyldes at svenskene har stengt ned deler av sin atomkraftproduksjon slik at vi ikke har kunnet kjøpe så mye fra de som vi ønsker. Men stopp en halv, atomkraft er jo fy-fy her til lands. Men, det er altså greit å kjøpe det fra andre når vi trenger det?

Det som derimot endelig har gitt fullt utslag i Midt-Norge, er den gigantiske utbyggingen av Nyhavnaanlegget på Aukra i Møre og Romsdal. Et anlegg som forbehandler naturgass fra Ormen Lange, før den sendes over til Englands østkyst. Dette anlegget bruker enormt med elektrisitet i sin produksjon av naturgass, som hjelper britene slik at de kan produsere elektrisitet i sine gasskraftverk. Stopp igjen! Gasskraft er jo forurensing av verste slag, er det ikke? Men, det er altså slik at det er helt greit å forurense kloden fra England med norsk gass, men ikke fra Norge?

Jeg har gjennom nærmere 15 år nå, delvis fra innsiden, sett norske politikeres unnfallenhet ovenfor deler av miljøbevegelsen. Gasskraft har ikke vært et positivt element å ha på sin merittliste for politikere på venstresiden, eller sentrum, for den del. Jensemann uttalte for mere enn 10 år siden til Trønderske medier at “det er bare å finne frem spaden”, da man forlangte en avklaring i spørsmålet om gasskraft på Skogn i Nord-Trøndelag. Umiddelbart virket dette positivt for oss som var opptatt av industriutvikling i Norge bassert på teknologi som i andre land får “miljøstempel”. At han mente vi skulle bruke spaden trodde vi bare var mannens bilde på det som ville være nødvendig redskap. Men, han har vel aldri bygget noe som helst selv. For å si det med Erlend Loe; han er en av de som ikke bygde landet. Nei, Jens skal ha seg en stilling i FN etter at vi er lei av han. ” Gjerne noe med miljø og sånt”, tror jeg nok han drømmer når han er lei av Kristin og Liv Signe. Og det er han nok stadig oftere.

Norge har, etter min mening, en hyklersk, statsautorisert dobbeltmoral når det gjelder egen bruk av naturgass til kraftproduksjon. Store deler av vår velferd har i mange år vært betalt av vår eksport av naturgass til andre land, som bruker den til å skaffe sine innbyggere elektrisitet. Og ikke bare sine egne innbyggere. Nei, på samme måte som svenskene selger oss strøm fra atomkraft, selger nederlenderne oss strøm fra naturgass. Norsk sådan.

Jeg har et bilde inni hodet som jeg ikke liker, derfor må det ut: Norges eksport av gass til kraftproduksjon i andre land minner meg om en avholdsmann som tjener seg rik på pushe alkohol på andre. Ekkelt bilde, ikke sant? Hvis du ikke liker det, så hold fast ved det allikevel. Plutselig kommer et nytt valg.

Stein Erik Hagens finans- og klimakrise.

Så har han gjort det i gjen. Denne lett klossete tidligere kolonialmajoren (unnskyld major Reitan) fortsetter å glede og forarge mange av oss. Ikke så rent få av oss lo oss skakke da han for drøyt et år siden lot allmuen få innblikk i hvordan han  og hans hoff strammet inn for å kunne overleve finanskrisa uten å måtte ty til daggammel kneip. Den gang var tiltaket å sende skjortene til skredder i London for å få snudd snippene. Dette var såvel økonomisk som miljømessig bærekraftig, må vite. Til NTB i slutten av september 2008 uttalte Stein Erik blant annet følgende: 

            – Men at folk gidder å kommentere det, det forstår jeg ikke. Når man for en billig penge bytter ut en slitt snipp i stedet for å bytte ut hele skjorta? Jeg skjønner ikke at man blir hengt ut for gjenbruk, sier Hagen.

Og vi lo nesten på oss en tredagers i ren glede. Ja, de tradisjonelt mørkeste månedene i året, oktober og november, ble som en lang revyfestival. Overgangen til de pyntede julegatene ble nesten ikke merkbar dette året. Helsevesenet meldte om en klar nedgang i depresjoner, og mange klarte seg uten de tradisjonelle julebordene. Alt takket være godgutten

Så har vi hatt et år hvor finanskrisen ga mange av oss en langt bedre økonomi. Flått, huggorm og østeuropeiske bander kjempet om medias oppmerksomhet sammen med østlandsværet. Mot slutten av året stakk Obama innom, og kort tid etter skjedde det endelig noe av betydning. Stein Erik steg ned til TV2 og delte med oss hvordan han tilpasset seg for å motvirke klimakrisa. Nå kunne han via mobiltelefonen regulere temperaturen på hytta.

Så var det på’n igjen. Julestressets herjinger med nakken min, ble bare et svakt minne. “En god latter forlenger livet”, sies det. Jeg kan bekrefte at den også kan ha en smertelindrende effekt. Selv håper jeg nå dette blir en årlig tradisjon på linje med Miss Sophie og Butleren (nei, nå fikk jeg et bilde oppe i hodet som jeg ikke tør dele med dere, sykefraværet er vel høyt nok) Og, det er helt klart at i tillegg til å snu snippene, har vår gode mann nå også kvittet seg med kommunikajonsrådgiverne. Kanskje like greit. De overbeviste jo heller ikke i 2008. Da jeg lastet opp bildet av guten ville Windows på død og liv kalle det “image”. Hørte du det Stein Erik, IMAGE. eller OMDØMME, hvis vi først skal være så folkelige, og som kanskje også er lettere tilgjengelig. Et omdømme må bygges og ikke deretter vedlikeholdes.

Så kom januarkulda, og Enova ble nedringt av folk som ville ha råd om oppvarming og tilskuddsordninger. Sentralbordet hos Enova gledet oss med at alle saksbehandlere for tiden var opptatt, og at man kunne besøke de på www. …., ja dere skjønner. 11. januar har Dagladet følgende nyhet.  180.000 kroner i tilskudd til enøktiltak i villaen! Ikke verst Stein Erik, ikke verst! Ikke rart du så lettere flau ut da du følte du måtte si noe om den mobilløsningen din.

Dette vil jeg kalle en skikkelig gladnyhet. Håper du holder deg hjemme og nyter varmen da, men ikke la prosessen med å planlegge flyttingen til Sveits stoppe opp. Forstår godt at du synes det norske systemet er blitt litt for regulerende og kaldt.

Forby tomgangskjøring!

Endelig begynner kritiske røster å heve seg omkring fenomenet tomgangskjøring. I 15 grader blå synes det som om garasjen ikke er et egnet sted for bilen. Av en eller annen grunn synes det langt mere komfortabelt å gå ut  30-40 minutter før avreise for å starte opp motoren. Isfrie ruter er man jo pålagt å ha. Noe påbud om vett i skallen har jeg desverre aldri sett.

Hvor ble det av det avanserte trikset med å legge en avis på frontruta med viskerne utenpå? Ikke alle aviser er digitale vel?  Hvor ble det av det trikset man vokste opp med i en tid hvor hver familie hadde max én bil, og garasje var noe man tok seg råd til når man ble pensjonist; legge en liten fillerye/matta over frontruta, viskerne utenpå, og endene sikret inn i fordørene? At vettet er noe ujevnt fordelt har vi visst lenge, men at det skal være så til de grader fraværende hos mange… Ekstra ille blir det når den påfølgende kjøreturen strekker seg over 1-2 kilometer.

Irritert? Nei, forbanna!!

Som turister i de deler av verden hvor det stort sett er varmere enn hos oss, mopedene litt flere og smilene litt rausere, ser vi det som eksotisk når gateselgerne har fyrt opp bålet sitt og selger kortreist mat rett fra et gryta. Her i min del av verden, hvor kulda rår, mopedene om ikke annet er parkert og smilene er vanskelige å få øye på langt innenfor gortexen, har vi også et “eksoSisk” innslag av gateselgere. Det skal nemlig ikke mye ledig mark til her før en gateselger rigger seg til med bilsalg. Ofte parallellimport . Også disse må varme opp varene, må vite. Slik også hos Westgård bil (hvis du klikker på linken så la deg ikke narre av bildene. Lokalene ble revet for et par år siden.)

Onsdag før nyttårsaften skulle det tydeligvis gjøres et skikkelig nyttårssalg, og et utall biler ble startet opp for avtining og oppvarming. På bildet ses bare én rekke av salgsutstillingen. Håper inderlig at handelen gikk dårlig.

Jo, vi må nok tenke på tomgangsforbud her til lands også.

Gateselgeren har varmet opp varene.