Category Archives: Ordet (nesten) fritt!!

Stein Lier-Hansen tørr der andre tier!

Undertegnede har ved flere anledninger uttrykt seg nokså harselerende over vår energipolitikk. Den helt spesielle holdningen når det gjelder eget bruk av den svært så fossile energibæreren naturgass, har vært sentral.

I dagens Adresseavisen har Adm. dir. Stein Lier-Hansen i Norsk Energi et innlegg hvor han tar for seg OED’s håndtering av Industrikraft Møres forslag til gasskraftverk, med rensing, på Elnesvågen utenfor Molde. Stein Lier-Hansen sier bl.a. “Det framstår også som et stort paradoks at myndighetene nå betaler den landbaserte industrien for at den skal redusere sitt strømforbruk og sin verdiskapning for at det skal finnes nok kraft til å pumpe norsk gass til utlandet. Gass som regjeringen har bestemt at vi ikke skal bruke selv” (av hensyn til den globale oppvarmingen… min kommentar)

Ja,ja. Ikke vanskelig å slutte seg til dette, og da er det ikke først og fremst det spesifikke prosjektet jeg tenker på, men holdningen som gjør at det er helt greit at en rekke andre nasjoner bidrar til den samme globale oppvarmingen ved at vi selger de norsk gass. (Mitt bilde på det samme paradokset har vært at avholdsfolk skulle tjene seg rike på å pushe alkohol.)

Desverre tror jeg ikke Lier-Hansens engasjement fører til annet enn en skuldertrekning hos våre sentrale beslutningstakere. Den politiske makten ligger ikke i LO, eller ute blant de som betaler mye for strømmen. Den ligger hos akademikere som lever sitt liv på 35 kvadrat i sentrale bydeler i Oslo.

For ikke alt for lenge siden presterte store deler av den såkalte Trønderbenken på Stortinget å være “forhindret” da temaet gasskraft i Trøndelag sist var oppe til behandling. Riktig nok var det fredag og sikkert greit å komme seg hjem til helga, men et slikt betydelig mannefall kan alle med interesse i problemstillingen lese som et utslag av partipisken.

Selv har jeg tidligere kjempet mange slag sammen med flere av disse for å kunne ta norsk naturgass i bruk i Midt-Norge. I ettertid er det lærerikt å se hva et sentralt toppverv kan føre til når det gjelder menneskelig transformasjon. Egne holdninger undertrykkes og ryggraden svekkes raskt, for etter hvert å forsvinne helt. Jeg forutsetter da naturligvis at  de ikke tidligere valgte å opptre som rene løgnere. ille tror selv ikke jeg om våre politikere.

En hilsen fra meg går til flere av disse, hvorav en av de i sin iver for å få gass inn Trondheimsfjorden prediket at han personlig skulle ta på seg dykkerutstyret for bidra til å finne en trygg rørtrasse 🙂 :

Feigt, eller kanskje vi heller skal si ynkelig? God helg!

Månelanding?

Jeg tror nok Jens Stoltenberg stadig oftere ønsker sine berømte ord fra nyttårstalen 2007 å være usagt. “Dette er vår månelanding”. Egentlig tror jeg han sa ” Dette er VÅR MÅNELANDING”, hvis du forstår hva jeg mener.

Selv husker jeg Månelandingen, den med stor M. Sammen med en kammerat var jeg på haiketur og akkurat den natta lå vi  i telt i en eplehage på Biri. Ut på natten ble vi revet ut av søvnen av en lettere hysterisk campingvertinne som sjokket rundt i hagen og ropte “nå går de på månen”. Så toget vi alle inn i stuen, og så på miraklet som utviklet seg foran oss på den knitrende TV-skjermen, hvor en liten heklet duk med et dådyr i keramikk på en måte satte prikken over i-en på det tekniske vidunderet TV’n, eller fjernsynet som vi sa den gang.

Nesten 40 år, og flere månelandinger senere, for ikke å snakke om hvordan fjernsynsapparatet har utviklet seg, presterer vår statsminister å si at nå skal utvikling av renseteknologi “være vår månelanding”. Hvorfor gjorde han nå det? Og, hvor var rådgiverne? I dag utnytter media, politikere fra opposisjonen og Ola & Kari Rølp nettopp dette begrepet til en sviende harselas.

Med min kjennskap til prosjektet kan jeg innrømme at jeg allerede i 2007 så at de tidsplaner som den gang ble antydet, og som Kristin Halvorsen senere har “garantert med hånden på hjertet”, aldri i verden ville kunne holdes. Hvorfor? Jo, fordi dette IKKE er noen månelanding, dette er snarere en landing på Pluto. Månelandinger har vært gjennomført en rekke ganger, og langt tilbake i tid, mens Pluto, på samme måte som den teknologien en søker på Mongstad, fortsatt er ukjent.

Mongstad-prosjektet dreier seg ikke primært om å rense Mongstad, men om å finne løsninger som ikke er for kostbare, ikke medfører miljøbelastning ved selve rensingen, og som ikke bruker for mye energi slik at “vinninga går opp i spinninga”. Kortversjonen er at man skal finne frem til en teknologi som kan brukes i land som ikke er så rike som Norge, og som er så effektive at de kan brukes til rensing av også “gamle” gass- og kullkraftverk verden rundt.

Utslippene fra Mongstad er faktisk ikke hovedproblemet. Derimot er disse utslippene et utmerket sted å prøve ut nye løsninger. Det haster altså ikke så mye som enkelte nå liker å å hyle om. Går man for en rask løsning får man en løsning for Mongstad, men ikke en løsning for verden!

Så derfor, Jens Stoltenberg, burde du heller brukt begrep som Rocket Science, eller romforskning. Det er nemlig i det området dette ligger og langt fra å skulle lande på månen.

Hvis du synes dette ble tung kost, kan du trøste deg med  litt musikk her og her, og med at vi ved en Herrens tilskikkelse har en fridag i morgen, torsdag. God Himmelfart til Jens og alle oss andre.

Hollandsk psyke og hellige kyr.

Så er vi inne i budsjettkampen nok en gang. Alle gode ønsker bør nå fremmes på en mest mulig effektiv måte. Er man heldig, får man et ras eller lignende som aksentuerer akkurat ens egen (kamp)sak. For eksempel rassikring i Møre og Romsdal. I neste uke kan det være en ny bro til 320 mill for å erstatte ferge for 43 biler i døgnet (ÅDT), økt barnetrygd, makspris for SFO osv , osv. Slik vil det være helt frem til november en gang. Heldigvis er det mye annet som skal skje før den tid. Fotball-VM for eksempel.

Hollansk syke kjenner vi fra det som skjedde i Nederland etter at landet var så uheldig å finne enorme gassforekomster på 1960-tallet. Hollandsk Psyke er mitt eget begrep for hva som skjer oppe i hodet på folk, når generasjoner som ikke har opplevd sitt land før naturresurser eller andre gudegitte tilfeldigheter, har slått ned som et enormt sjekkhefte. Når disse kommer i den alderen da forbruk blir det sentrale i tilværelsen, har de i dag stort sett blitt til badegjester i vår nasjonale pengebinge.

Finanskrisen har gjort dette enda verre for oss her til lands. For å motvirke negative utslag (ja, jeg mener det også finnes positive utslag av finanskrisen) har vi fyrt økonomien med 1000-lapper et par år nå.  Nye skoler, nye veier, nye barnehager har poppet opp i et tempo som er historisk her i landet. Og, vi har allerede klart å venne oss til det nye nivået, slik en venner seg på den nye månedslønna allerede ved annen gangs utbetaling etter en lønnsoppjustering. Og, ikke f…. om vi kan klare oss med mindre.

Jeg blir provosert når jeg leser at Stein Erik Hagen får 180.000 kroner for å spare strøm i sin Oslo-residens. Petter Stordalen skal vel snart bli pappa regner jeg med (den ungen får en leken far) etter at bryllupsfesten til den kledelige kostnad av 20 millioner kroner, er unnagjort. Og Petter kan som alle andre forvente at barnetrygden automatisk kommer inn på kontoen. Betalt av meg og en del andre. Røkke bygger seg bolig på vel 1000 kvadrat med blant annet trimrom, vinkjeller og syv bad, samt garasjeplass til 12 biler! Kjell Inge låner penger han som oss andre, og får refundert 28% av rentene. Denne refusjonen er det du og jeg som bidrar med.

I Adresseavisen for en tid tilbake var det en relativt ung famile som flashet sitt nye bad. Det gamle var, som huset, nå blitt hele 12 år gammelt, og det var helt klart behov for en radikal fornyelse. Familen har to barn på hhv. ti og sju år, og badet måtte av den grunn tilpasses. “Dette har blitt min oase, smilte fruen. De har kostet på seg designfliser i mange ulike sorter, designtoalett fra Alessi…..   Et lite avlukke over toalettet er kledd med spennende fargerike glassfliser. og der sitter en Buddha-statue. Hele badet oser av en eksklusiv spafølelse. De to vannkranene understreker touchen av Asia. Her renner vannet sildrende, hele tiden synlig, som to bekker. Og ender i et lite fossefall i en av to rause og delikate servanter. osv, osv…..”

Fint at de kan ha det slik tenker jeg. Men, ikke like fint når vi andre skal være med å finansiere dette via skatterabatt, makspris på SFO, barnetrygd og så videre. Et gjennomsnittlig bad har idag en pris på ca. 250.000 til 300.000 kroner. Jeg vil anslå at dette “nye” badet har en prislapp på nærmere 400.000.  La oss si at de om 15 år, hvis ikke det blir alt for lenge å vente, bytter ut badet igjen. Da er jo alle i familen 15 år eldre og tilpasninger må nok gjøres. Stilmessig i det minste. Da har denne familien en baderoms(slitasje)kostnad på drøyt 2000 kroner pr MÅNED!! Klart barnetrygden er avgjørende.

“Alle vil ha mere. Og Fanden vil ta flere” var et uttrykk som nok var mere i daglig bruk for noen tiår siden enn i dag. Kanskje vi bør blåse støv av det igjen? Jeg vil herved slakte ei hellig ku. En norsk sådan. Solidaritet betyr ikke likebehandling. Vi må ha mere forskjellsbehandling i dette landet, skal vi klare fremtidens økonomiske utfordringer, som nasjon.

La oss innføre behovsprøving på flere områder. Behovsprøving er meget vanlig når det gjelder forhold som har med helse og alderdom å gjøre. Og, nei, jeg lar meg ikke avfeie med at det blir for vanskelig å finne rettferdige kriterier for tildeling/gradering. Rettferdighet eksisterer ikke, har aldri eksistert, og vil nok heller aldri eksistere.

Vi bør snarest få behovsprøving av barnetrygd, priser i barnehage og for SFO. Rentefradrag for lån bør begrenses oppad til et fornuftig nivå pr. husstand. Det er ingen mening i at Staten (og det er jo oss) skal tilbakebetale 28% av rentene dersom jeg låner penger for å kjøpe meg en råflott bil. Miljøverstingen Hummer er på tilbud akkurat nå,  og det ville være et elegant journalistisk  grep å vise hva  den miljøbevisste Staten bidrar med for at jeg skal realisere min våte drøm.

Skoler råtner ned fordi vi ikke har offentlige penger til vedlikehold, våre foreldre ligger på bøttekott og i korridorer rundt omkring, mens vi skifter ut kjøkken og bad, med penger subsidiert av felleskapet. Vi kan nok ikke fortsette slik!

Bekymringsmelding!

Da er dagens nyheter inntatt. Avisen, nettavisene, ja selv TV2 Nyhetskanalen med sin evige kverning av store og små hendelser, er fordøyd. Og klokka er ikke mere enn 8! Lettfordøyelig med andre ord. Men det er noe som mangler.

Jeg merket det allerede i går kveld. Dagen hadde vært kjempefin med sol fra skyfri himmel og kaffe i solveggen med siste innspurt av Roy Jacobsens “Seierherrene”.  Det var i det hele tatt vanskelig, for ikke å si umulig, å ikke være fornøyd med stoda. Men, så var det noe som lå der bak, som en merkelig blanding av savn og samtidig noe beroligende. Klarte ikke helt å sette fingeren på hva det var før nå, etter dagens første nyhetsinntak. Trond!?

Ja, hvor fa… har det blitt av Trond? Har faktisk ikke sett han, hørt eller lest noe om han, siden fredag sist uke. Hva kan ha skjedd? Grunn til bekymring blir det jo fort når noen man ser hver eneste dag ikke lengre er der. Og, på samme måte som sammenbrudd i TV’n din kan føre til at du oppdager at kona di  jaggu er en interessant person, eller at du ser plutselig mye bedre hvis de på raden forran deg ikke reiser seg og står, så oppdager du at de er der igjen. Kanskje har de vært der hele tiden?

Der er jo Jonas! Denne ulastelige, rolige, distingverte, pedagogiske og hardt arbeidende karen. Karen som gjør at du tenker at Nato, EU, ja selv drivisen kan vi klare oss uten, bare vi har Jonas. Terje er der også. Bonden med et smil som kunne gått rett inn i en reklame for Synnøve Findens G95-ost, og som har et snakkestell som får meg til å tenke på dette. Terje kan gi noen og enhver en urolig nattesøvn dersom vi begynner å tenke på hva denne mannen egentlig var satt til å pusle med.

Lisbeth vaker i mærene, stadige mindre habil. Hun virker noe uryddig  i steget, men det er sikkert fordi i den verden hun kommer fra, er de vant til å svømme i stim, og da må man være mange, og ha det trangt. Ja, og så må man ha litt lus. Lusfattig og alene i kameraenes fokus, ville vel de fleste av oss fått dette litt vasne blikket, som tyder på for lang tid på land. Og Kristin, hun med Gullkortet og usagn som “handle så det svir” ( joda,  jeg vet det var Dagbladets sitatkustnere som fikk det til), rykker opp i fistel og forlanger at skolelevene må møte opp på skolen, i det minste.

Jens har selv regissert en avvenningskur, så han har jeg ikke savnet. Det blir nok først et lite “gjensyn med” Jens i innspurten av kommunevalgkampen til høsten, før han tar et høydeopphold (hvor høyt ligger egentlig Soria Moria?) , trenger seg på i alle kanaler, og deler ut røde roser igjen, sensommeren 2013.

De er der alle sammen, men vi har ikke sett de bak Tronds 1,98 høye og slanke gestalt. Denne vår tids versjon av Televimsen, og som har en hang til forfølge mennesker med kamera og helst også en mikrofon eller to. (hans standardsetning når han ser en journalist innenfor en radius på 1,2 km sies jo å være;  “HEI!!!!!!!!!!. Hei!! Du!? Hei – læng siden du har sett mæ!”) Har “ung, rik og deilig-utvalget” hans spist han med hud og hår? Eller har han mistet passet slik at det har vært alt for trauste omgivelser å la seg intervjue i de siste dagene?

Noe synes alvorlig galt. Hvor kan han være? Med dagens teknologi burde han nå igjennom både fra Energi basert på Lamadritt – konferansen i Indre Mongolia, og fra besøket ved Kalosjefabrikken på Bouvet-øya. Vel, jeg får vel bare slå meg til ro et par minutter til. Han dukker vel opp igjen i 10-nyhetene. Han driver sikkert og oppdaterer CV’n sin. Sikter seg inn mot Inkognitogata, den kørven.

Hm. Trond Giske? Inkognito? Nei, nå kræsjer det her………

Som om avholdsbevegelsen skulle pushe alkohol..

En kald vinter, den kaldeste på over 30 år, har gitt Ola og Kari historiske strømregninger. Det har vi hatt tidligere også. Jeg husker så inderlig vel at daværende Olje- og energiminister, Einar Stensnæs, i media viste sin ansvarsfølelse og empati ved å si at dette var det ingen grunn til å bekymre seg for. Man skulle bare ta med seg strømregninga på Sosialkontoret. Vel, slik taler en statsråd som har bedre kontakt med Vår Herre enn med velgerne. Det gode mennesket fra Haugalandet er kanskje blandt oss enda, men det er vel lenge siden vi har savnet han.

Nå har Midt-Norge hatt strømpriser som er mere enn 4 ganger “normalen” for årstiden. Ja, jeg vet at Jens helst vil ha oss til å tro at dette skyldes at svenskene har stengt ned deler av sin atomkraftproduksjon slik at vi ikke har kunnet kjøpe så mye fra de som vi ønsker. Men stopp en halv, atomkraft er jo fy-fy her til lands. Men, det er altså greit å kjøpe det fra andre når vi trenger det?

Det som derimot endelig har gitt fullt utslag i Midt-Norge, er den gigantiske utbyggingen av Nyhavnaanlegget på Aukra i Møre og Romsdal. Et anlegg som forbehandler naturgass fra Ormen Lange, før den sendes over til Englands østkyst. Dette anlegget bruker enormt med elektrisitet i sin produksjon av naturgass, som hjelper britene slik at de kan produsere elektrisitet i sine gasskraftverk. Stopp igjen! Gasskraft er jo forurensing av verste slag, er det ikke? Men, det er altså slik at det er helt greit å forurense kloden fra England med norsk gass, men ikke fra Norge?

Jeg har gjennom nærmere 15 år nå, delvis fra innsiden, sett norske politikeres unnfallenhet ovenfor deler av miljøbevegelsen. Gasskraft har ikke vært et positivt element å ha på sin merittliste for politikere på venstresiden, eller sentrum, for den del. Jensemann uttalte for mere enn 10 år siden til Trønderske medier at “det er bare å finne frem spaden”, da man forlangte en avklaring i spørsmålet om gasskraft på Skogn i Nord-Trøndelag. Umiddelbart virket dette positivt for oss som var opptatt av industriutvikling i Norge bassert på teknologi som i andre land får “miljøstempel”. At han mente vi skulle bruke spaden trodde vi bare var mannens bilde på det som ville være nødvendig redskap. Men, han har vel aldri bygget noe som helst selv. For å si det med Erlend Loe; han er en av de som ikke bygde landet. Nei, Jens skal ha seg en stilling i FN etter at vi er lei av han. ” Gjerne noe med miljø og sånt”, tror jeg nok han drømmer når han er lei av Kristin og Liv Signe. Og det er han nok stadig oftere.

Norge har, etter min mening, en hyklersk, statsautorisert dobbeltmoral når det gjelder egen bruk av naturgass til kraftproduksjon. Store deler av vår velferd har i mange år vært betalt av vår eksport av naturgass til andre land, som bruker den til å skaffe sine innbyggere elektrisitet. Og ikke bare sine egne innbyggere. Nei, på samme måte som svenskene selger oss strøm fra atomkraft, selger nederlenderne oss strøm fra naturgass. Norsk sådan.

Jeg har et bilde inni hodet som jeg ikke liker, derfor må det ut: Norges eksport av gass til kraftproduksjon i andre land minner meg om en avholdsmann som tjener seg rik på pushe alkohol på andre. Ekkelt bilde, ikke sant? Hvis du ikke liker det, så hold fast ved det allikevel. Plutselig kommer et nytt valg.

Årsak og virkning?

Av og til, eller for å være helt ærlig, alt for ofte, opplever jeg at pressen konkluderer på et for meg noe sviktende grunnlag. I går hadde Trønder-Avisa et oppslag hvor det konkluderes med at den nord-trønderske befolkningen blir friskere når “viktige” sportsarrangement pågår. Med all overtydelighet skinner det gjennom at det er den positive spenningen som forhindrer sykdom og annen fordervelse.

“Men da Petter Northug (selvsagt) & Co (resten av verden) var i mål, tok pasientstrømmen seg kraftig opp”, sier avisa. NRK fjernsynet fulgte opp med intervju med en overlege på Sykehuset Levanger, som bekreftet at de ikke hadde korridorpasienter på “akutten” under OL.  Men, at straks 5-mila var unnagjort, ble korridorene de samme, trivelige ferdselsårene som før OL. Han beklaget samtidig at sykehusets økonomi ble sterkt skadelidende (pling) ved at det ble så få pasienter. Og, ja, han forventet at det samme ville oppstå under fotball-VM.

Oppildnet av denne oppdagelsen fant NRK også en direktør i sykehusvesenet, og han hadde dress må vite. Og skjorte og slips. Med andre ord en overlevning fra før-Røkke-tid. Jeg antar at han hadde fått en liten briefing av journalisten før kamera og mikrofon ble slått på, for han klarte å få ut av seg at dette skulle de utnytte på en positiv måte, ved å ta unna en del av ventelistene under VM. Og så er det noen som mener helsevesenet trenger en samhandlingsreform! Her går jo kirurgi og humor, hånd i skalpell allerede.

Og min devise blir igjen; hvorfor spurte de ikke meg? Selv tror jeg ikke en døyt (?) på at man blir akutt friskere av å se på sport på fjernsyn. Kan det tenkes andre og mindre eksotiske årsaker til dette fenomenet? Kanskje er fjernkontrollen et mindre farlig redskap enn motorsaga? Godstolen et mindre farlig sted å oppholde seg på enn E6?  Fingre som spiseredskap mindre farlig enn kniv og gaffel? Kan det være at det å  brøle til Hellner, at han skal se til å holde seg unna staven til Petter, ikke innebærer den samme risiko for motreaksjon som å brøle til kjærringa om at nå må hun få den … rævva si i gir, å få maten på bordet?

Jeg har tidligere i denne bloggen ytret meg kritisk til deler av helsevesenet, og dette gir meg mere vann på mølla. Jeg blir skremt av en slik velutviklet evne til analyse som her blottlegges, og dette er mennesker som styrer over liv og død bl.a. ved hjelp av sine analytiske evner. Og selvsagt ble det hele nok en anledning til å gnåle om ressursituasjonen og pengesekken. Men hvis logikken holder vann (ikke nødvendigvis det samme som har gått gjennom mølla) har de kanske gjort seg selv en bjørnetjeneste. Er det kanskje bedre å gi Trond G et bein som helsedrettsminister, hvor han regjere et nytt, sammenslått, helse- og kultur- og idrettsdepartmentet? Da kan han benytte sin tradisjonelt store diversepost, også kalt sjarmør-posten, eller nettverks-posten, til å arrangere et nytt OL i Norge, i stedet for å kaste bort pengene på sykehus. Utfordringen blir å lage en evigvarende avslutningsseremoni.

God bedring! Nå er det mindre enn fire år igjen……..

Overgrep mot barn!

Ståle Fredriksen , assistentlege ved Sykehuset Innlandet, divisjon psykisk helsevern, hevder i en debattinnlegg i VG at : “Lekser er opphav til mer smerte, flere krangler og flere nederlag enn bensinprisene og eiendomsskatten noen gang vil bli”. Hvilken fantastisk vinkling. Enten er det fordi han så langt er assistent, eller så er det fordi han får for lite oppmerksomhet. Mest sannsynlig en kombinasjon.

Det fremgår videre at skolebarn har en “arbeidsuke på  45 timer per uke,inkludert SFO, mens voksne i full stilling jobber 37,5 timer per uke. Jobb? Vi som har sett fjernsynsserier som “Lærerne” og “Klasse 10B”, ser jo at dette kan være slitsomt også for de søte små, men å kalle dette arbeide, føler jeg er en alvorlig krenkelse av mange arbeidstakere. Kanskje assistenten selv ikke har det så ekstremt slitsomt innenfor sine 37,5 timer? Noe sier meg det.

Hva gjør hr. Fredriksen når han kommer hjem sliten etter en laaaang arbeidsdag? Starter kanskje han også på peset med å transportere de slitne små stakkarne ut på forskjellige aktiviteter som de skal fylle fritiden med. En fritid Fredriksen tydeligvis mener ikke eksisterer. Der ute er de på ballett og fotball. Blir svette. Kanskje får de et skrubbsår. Kanskje blir de mobbet. Uansett, dette synes da å være langt bedre enn lekseslitet, fordi det ikke skjer innenfor skolens tyranni?

I en litt større sammenheng føyer dette seg inn i rekken av holdninger som over tid har ført norsk skole dit den er i dag. Vi bruker mest ressurser per elev og oppnår de dårligste resultatene. På den annen side viser undersøkelser at norske skoleelever trives godt i skolen! (?) Realfag velges bort. Hver tredje elev fullfører ikke videregående. “Normal” studieprogresjon er i dag unormalt. Norge har for få doktorgradsstudenter. Vi er i ferd med kollektivt å velge minste motstands vei i alt for mange sammenhenger, og vi sørger for å innpode dette i barna fra et stadig tidligere stadium i livet.

Skolen overtar flere og flere av de deler av “livets lære” som tidligere lå utenfor skolen, hos famile og venner. Skolen har tatt på seg en formiddabel oppgave i å skulle gi ungene oppdragelse mot det en kan kalle alminnelig folkeskikk. Dette tar så mye av ressursene i norsk skole at det går på bekostning av undervisningen. Tenk bare på hvor mye tid som går til spille for å skape og vedlikeholde ro og orden i læresituasjonen. Ungene får for lite fysisk aktivitet i hverdagen, blir feite og svakelige. Løsning på det har vi selvsagt; mere fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Så utvider vi skoledagen med én time og innfører én time fysisk aktivitet. Hvem kan da påstå at det ikke “satses på skolen” i Norge. Kanskje det hjelper på Pisa-målingene neste gang?

Norges fremtid, den som kommer etter oljealderen, ligger innenfor kunnskapsområdet, eller det som går under begrepet Grønn hjernekraft. Skal vi som nasjon lykkes da, må vi sørge for at ikke lavkostland som India, Brasil og Kina går forbi oss også på det området. La oss fjerne leksene også, fortsette på minste motstands vei, men øke innsatsen på fysisk aktivitet, så vil vi i det minste få mennesker som har bedre helse til å tåle det livet som venter de når de er “ferdig utlært”, nemlig utenfor arbeidslivet.

Den svenske journalisten Maria Carling har sammen med den profilerte svenske barnepsykologen Elisabeth Cleve gitt ut boken Kost med måtebedre balanse i curlingfamilen. Curlingforeldre er et begrep fra den danske barnepsykologen Bent Hougaard hvor han bruker bilder fra curling, ved å hevde at Curlingforeldre gjør alt for å koste rent foran sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal gli frem i livet. Et servicebarn, dvs, barn av curligforeldre, betjenes av sine foreldre uten at det stilles no særlig krav til barnet. Cleve har i stt arbeide møtt mange triste eksempler på barn som ikke fikk slite litt. “Mange av de menneskene vi beundrer har hatt alvorlige problemer de har løst, og nettopp derfor aner vi en dypere bunn hos dem.” sier Cleve. Motbakker kan være fint å ha vært gjennom. Det gir både bedre oversikt og en følelse av mestering.

Assistent Fredriksen bringer inn FN’s Menneskeretterklæring når han argumenter for at barnas arbeidsdag er alt for lang. Det var nok akkurat den situasjonen Fredriksen beskriver som gjorde det nødvendig med en slik erklæring! Få opp øynene Fredriksen, og kom deg ut fra din lille koselige hule på Sykehuset Innlandet. Du vil nok bli overrasket over at det faktisk finnes en verden der utenfor, kanskje så nært som på andre siden av gaten, som du ikke kjente til. En verden hvor det kan være en fordel at man allerede har lært seg å ta i et tak, før man snubler uforberedt inn i den. Balletten har nok bidratt til en god ballanse slik at man ikke snubler så ofte, og fotballen har nok også bidratt til en bedret kroppsbeherskelse, men den som faller der ute og ikke vet at man må reise seg selv, kan fort ende opp som en passient hos deg.

I VG står det at Fredriksen “har doktograd i uflaks”. Den forstår jeg. Mange av de som skal bære nasjonen byrder på sine skuldre i fremtiden vil si at det var uflaks at slike som han valgte å dele sine tanker med omverdenen. Noen kunne jo finne på å ta han alvorlig. Uflaks!

Stein Erik Hagens finans- og klimakrise.

Så har han gjort det i gjen. Denne lett klossete tidligere kolonialmajoren (unnskyld major Reitan) fortsetter å glede og forarge mange av oss. Ikke så rent få av oss lo oss skakke da han for drøyt et år siden lot allmuen få innblikk i hvordan han  og hans hoff strammet inn for å kunne overleve finanskrisa uten å måtte ty til daggammel kneip. Den gang var tiltaket å sende skjortene til skredder i London for å få snudd snippene. Dette var såvel økonomisk som miljømessig bærekraftig, må vite. Til NTB i slutten av september 2008 uttalte Stein Erik blant annet følgende: 

            – Men at folk gidder å kommentere det, det forstår jeg ikke. Når man for en billig penge bytter ut en slitt snipp i stedet for å bytte ut hele skjorta? Jeg skjønner ikke at man blir hengt ut for gjenbruk, sier Hagen.

Og vi lo nesten på oss en tredagers i ren glede. Ja, de tradisjonelt mørkeste månedene i året, oktober og november, ble som en lang revyfestival. Overgangen til de pyntede julegatene ble nesten ikke merkbar dette året. Helsevesenet meldte om en klar nedgang i depresjoner, og mange klarte seg uten de tradisjonelle julebordene. Alt takket være godgutten

Så har vi hatt et år hvor finanskrisen ga mange av oss en langt bedre økonomi. Flått, huggorm og østeuropeiske bander kjempet om medias oppmerksomhet sammen med østlandsværet. Mot slutten av året stakk Obama innom, og kort tid etter skjedde det endelig noe av betydning. Stein Erik steg ned til TV2 og delte med oss hvordan han tilpasset seg for å motvirke klimakrisa. Nå kunne han via mobiltelefonen regulere temperaturen på hytta.

Så var det på’n igjen. Julestressets herjinger med nakken min, ble bare et svakt minne. “En god latter forlenger livet”, sies det. Jeg kan bekrefte at den også kan ha en smertelindrende effekt. Selv håper jeg nå dette blir en årlig tradisjon på linje med Miss Sophie og Butleren (nei, nå fikk jeg et bilde oppe i hodet som jeg ikke tør dele med dere, sykefraværet er vel høyt nok) Og, det er helt klart at i tillegg til å snu snippene, har vår gode mann nå også kvittet seg med kommunikajonsrådgiverne. Kanskje like greit. De overbeviste jo heller ikke i 2008. Da jeg lastet opp bildet av guten ville Windows på død og liv kalle det “image”. Hørte du det Stein Erik, IMAGE. eller OMDØMME, hvis vi først skal være så folkelige, og som kanskje også er lettere tilgjengelig. Et omdømme må bygges og ikke deretter vedlikeholdes.

Så kom januarkulda, og Enova ble nedringt av folk som ville ha råd om oppvarming og tilskuddsordninger. Sentralbordet hos Enova gledet oss med at alle saksbehandlere for tiden var opptatt, og at man kunne besøke de på www. …., ja dere skjønner. 11. januar har Dagladet følgende nyhet.  180.000 kroner i tilskudd til enøktiltak i villaen! Ikke verst Stein Erik, ikke verst! Ikke rart du så lettere flau ut da du følte du måtte si noe om den mobilløsningen din.

Dette vil jeg kalle en skikkelig gladnyhet. Håper du holder deg hjemme og nyter varmen da, men ikke la prosessen med å planlegge flyttingen til Sveits stoppe opp. Forstår godt at du synes det norske systemet er blitt litt for regulerende og kaldt.