Category Archives: WVV

Willys Vakre Verden. Om mine omgivelser og de som slumper til å befinne seg der.

Forby tomgangskjøring!

Endelig begynner kritiske røster å heve seg omkring fenomenet tomgangskjøring. I 15 grader blå synes det som om garasjen ikke er et egnet sted for bilen. Av en eller annen grunn synes det langt mere komfortabelt å gå ut  30-40 minutter før avreise for å starte opp motoren. Isfrie ruter er man jo pålagt å ha. Noe påbud om vett i skallen har jeg desverre aldri sett.

Hvor ble det av det avanserte trikset med å legge en avis på frontruta med viskerne utenpå? Ikke alle aviser er digitale vel?  Hvor ble det av det trikset man vokste opp med i en tid hvor hver familie hadde max én bil, og garasje var noe man tok seg råd til når man ble pensjonist; legge en liten fillerye/matta over frontruta, viskerne utenpå, og endene sikret inn i fordørene? At vettet er noe ujevnt fordelt har vi visst lenge, men at det skal være så til de grader fraværende hos mange… Ekstra ille blir det når den påfølgende kjøreturen strekker seg over 1-2 kilometer.

Irritert? Nei, forbanna!!

Som turister i de deler av verden hvor det stort sett er varmere enn hos oss, mopedene litt flere og smilene litt rausere, ser vi det som eksotisk når gateselgerne har fyrt opp bålet sitt og selger kortreist mat rett fra et gryta. Her i min del av verden, hvor kulda rår, mopedene om ikke annet er parkert og smilene er vanskelige å få øye på langt innenfor gortexen, har vi også et “eksoSisk” innslag av gateselgere. Det skal nemlig ikke mye ledig mark til her før en gateselger rigger seg til med bilsalg. Ofte parallellimport . Også disse må varme opp varene, må vite. Slik også hos Westgård bil (hvis du klikker på linken så la deg ikke narre av bildene. Lokalene ble revet for et par år siden.)

Onsdag før nyttårsaften skulle det tydeligvis gjøres et skikkelig nyttårssalg, og et utall biler ble startet opp for avtining og oppvarming. På bildet ses bare én rekke av salgsutstillingen. Håper inderlig at handelen gikk dårlig.

Jo, vi må nok tenke på tomgangsforbud her til lands også.

Gateselgeren har varmet opp varene.

Advertisements

Ut på tur, noen ganger sur!

Tanya og jeg tok oss en skogstur i dag. Tanya er ikke helt seg selv etter at løpetida nå har vart i snart 2 uker. Selv har jeg vel aldri (?) helt vært meg selv i den perioden av året da solen såvidt gløtter over kanten sånn fra dugurdsleite og utover. Nok om det. Solsnu og fint vær burde gi oss begge påfyll av energi nok til å komme oss gjennom en ny dag med Sissel og andre nisser i alle kanaler. Turen gikk mot skianlegget i Klempen, et anlegg som i  stor grad er tuftet på innsatsen fra et engasjert lokalmiljø. Her er det lagt ned et hav av dugnadstimer fra store og små. Anlegget har blitt ett av de flotteste i søndre del av Nord-Trøndelag og er flittig i bruk , ikke minst til rekruttering. Hopp, skiskyting og langrenn, for å nevne noen av vinteraktivitetene.

Som hundeeier bruker jeg dette området flittig, året rundt. Her kan du møte elgen en tidlig morgen, haren har sitt å bestille mellom gran- og furustammene, og er du heldig kan du skimte et rådyr som skotter bort på deg før det konkluderer med at det heller ikke denne gang er anledningen for å stifte et nærmere bekjentskap, og tar nærmeste retrettvei ut av situasjonen.

Nå viser det seg at også i et lokalmiljø som vårt, kan det private initiativ gi ganske forskjellige utslag. Ca 150 meter fra selve adkomsten til skistadion har en lokal entrepenør bidratt på sin egen måte. Wikipedia påstår at ” (…..) Ordet entreprenør brukes i dagligspråket  om en som setter igang prosjekter eller tiltak og dermed nokså likt bruken av ordet gründer“. “Setter i gang”? Her ser det mere ut som om situasjonen rett og slett er frosset, med god assistanse av tyngdekraften.

Skatval badet i lav vintersol.

Historien viser ofte til den berømte tredjegenerasjonen som setter ting over styr. Her har annengenerasjonen knapt tatt sertifikatet, og har allerede bidratt med sann dugnadsånd og velutviklet estetisk sans til det som sikkert skal bli et eksta trekkplaster til vårt flotte skianlegg.

Forbanna? Jeg? Gjett…………

OK da! Du kan like godt møte hundene våre…

Du vil oppdage det ganske raskt, hundene er nokså sentrale i våre liv. Ikke så rart kanskje, de er begge sånn ca. 9 år og dermed litt eldre enn meg, sånn omregnet i menneskeår altså. Med en slik alder er det bare naturlig at de har samlet opp et ocean av erfaringer med tilhørende forståelse for mange av livets mere intrikate sider. (På seg selv kjenner man til og med hunden)

‹‹Levd liv kan sjelden overvurderes›› sier Mira med et lite glis. Hun er dypsindig den dama.

Til tross for at de er av samme “hoved”rase og oppvokst i det samme miljø, er de meget forskjellige personligheter, hvis man kan snakke om det når det gjelder hunder. Selvsagt kan man det! Mira, som er en Golden er den som er best på å få oppmersomhet fra sin eier, som alltid har vært svak for blondiner. Hun har helt siden valpestadiet vært opptatt av politikk (“politiske bein” har lenge vært et favorittutrykk). I de senere år har jeg merket at miljøspørsmål har opptatt henne stadig mere, og akkurat denne uken er hun nesten ikke til å få bort fra TV’n hvor nyheter fra Klimamøtet i København ruller med kommentarer av TV2’s Odd Reidar Solem.

‹‹Han Odd Reidar ser så sørgmodig ut. Han har kanskje ikke fått noe fór enda i dag?›› undrer Mira. Mira heter forresten ikke “bare” Mira, må vite. Hun lyder også  (vel, lyder og lyder) navnet “Crescentina”, jeg sier ikke mere.

Tanya, som er en Flat lar seg kun unntaksvis rive med når våre samtaler kommer inn på politiske tema.  Mellomnavnet “Tactical” bærer hun med rette. Det er utrolig hva hun kan finne på for å tiltrekke sin eiers gunst. Det må tillegges at hun har flere lydighetsmerker, eller lydighetsUTMERKELSER, som hun selv omtaler de når hun er i det rette humøret. Akkurat nå er det ovnskroken som gjelder.

‹‹I dag kan egentlig verden bare gå videre, men snart er det helg, og dessuten kan du hive innpå et par bjørkekubber når du først er oppe og rør på deg,  jeg henter ikke noen pinner akkurat nå, dessuten har jeg løpetid og har koselige tanker jeg må tenke››.

 Ja, hun er ikke helt seg selv i slike perioder. Tanyas hovedinteresser synes å være mat, et eller annet å løpe etter, godbit, den gode samtale, lese u-post, mat, sove og snoorrrke!

Fjelltur! Jippih!

Tilsammen  danner vi en litt spesiell troika.

‹‹Hørte jeg Troika? Sånn som i sjokoladepapir?›› (Tanya har forlatt ovnskroken og tatt på seg ?-uttrykket sitt.) 

‹‹Slapp av! Det var ikke det nei, og dessuten vet du at sjokolade for hunder kan bety en dødelig utgang. Gå og legg deg igjen!›› 

 ‹‹Har aldri hørt om noen som har dødd av Troika. Har du?›› 

 ‹Gå og legg deg du, så skal vi snart på tur i skogen. Må bare få ferdig denne posten til Bloggen min først››         ……………  skal vi se, hvor var det jeg var igjen?………