Tag Archives: jens stoltenberg

Mindre sykdom og skader på grunn av ski-VM også?

Under siste vinter-OL skrev jeg et stykke basert på medias interesse for det fenomen at trøndere blir mindre syke, og mindre skadet, når et stort idrettsarrangement er på gang.

Nå under VM på ski, hadde det vært interessant om mediene kunne sette søkelys på det samme. Kanskje kunne Helsevesenet bli minnet om sine erfaringer fra OL, og benytte anledningen til å ta unna litt på ventelistene igjen?   

Jeg synes mitt stykke fra den gang har fortsatt aktualitet, og denne er vel også styrket av ryktene om omkalfatringer i Regjeringen. Det ser ut til at Helseministeren trenger en sykemelding snart. Klart et slikt kjør tar på.

Jonas Gard Støres reise til Molde i dag tar mange som en bekreftelse på at nettopp han snart skal legges inn som ny helseminister.  Jeg anmoder derfor Jens Stoltenberg til å se på kabalen èn gang til. Det store HUNT-undersøkelsen , og andre studier relatert til denne, viser en ikke overaskende positiv sammenheng mellom helse og fysisk aktivitet. Kanskje idrett og helse snart bør legges under samme departement. Tror det var noe slikt jeg foreslo allerede for et år siden, og da med Trond Giske i førersetet.

Her kan du nok en gang lese mine kommentarer til Helse Nord-Trøndelags analyser for cirka ett år tilbake.

Av og til, eller for å være helt ærlig, alt for ofte, opplever jeg at pressen konkluderer på et for meg noe sviktende grunnlag. I går hadde Trønder-Avisa et oppslag hvor det konkluderes med at den nord-trønderske befolkningen blir friskere når “viktige” sportsarrangement pågår. Med all overtydelighet skinner det gjennom at det er den positive spenningen som forhindrer sykdom og annen fordervelse.

“Men da Petter Northug (selvsagt) & Co (resten av verden) var i mål, tok pasientstrømmen seg kraftig opp”, sier avisa. NRK fjernsynet fulgte opp med intervju med en overlege på Sykehuset Levanger, som bekreftet at de ikke hadde korridorpasienter på “akutten” under OL.  Men, at straks 5-mila var unnagjort, ble korridorene de samme, trivelige ferdselsårene som før OL. Han beklaget samtidig at sykehusets økonomi ble sterkt skadelidende (pling) ved at det ble så få pasienter. Og, ja, han forventet at det samme ville oppstå under fotball-VM.

Oppildnet av denne oppdagelsen fant NRK også en direktør i sykehusvesenet, og han hadde dress må vite. Og skjorte og slips. Med andre ord en overlevning fra før-Røkke-tid. Jeg antar at han hadde fått en liten briefing av journalisten før kamera og mikrofon ble slått på, for han klarte å få ut av seg at dette skulle de utnytte på en positiv måte, ved å ta unna en del av ventelistene under VM. Og så er det noen som mener helsevesenet trenger en samhandlingsreform! Her går jo kirurgi og humor, hånd i skalpell allerede.

Og min devise blir igjen; hvorfor spurte de ikke meg? Selv tror jeg ikke en døyt (?) på at man blir akutt friskere av å se på sport på fjernsyn. Kan det tenkes andre og mindre eksotiske årsaker til dette fenomenet? Kanskje er fjernkontrollen et mindre farlig redskap enn motorsaga? Godstolen et mindre farlig sted å oppholde seg på enn E6?  Fingre som spiseredskap mindre farlig enn kniv og gaffel? Kan det være at det å  brøle til Hellner, at han skal se til å holde seg unna staven til Petter, ikke innebærer den samme risiko for motreaksjon som å brøle til kjærringa om at nå må hun få den … rævva si i gir, å få maten på bordet?

Jeg har tidligere i denne bloggen ytret meg kritisk til deler av helsevesenet, og dette gir meg mere vann på mølla. Jeg blir skremt av en slik velutviklet evne til analyse som her blottlegges, og dette er mennesker som styrer over liv og død bl.a. ved hjelp av sine analytiske evner. Og selvsagt ble det hele nok en anledning til å gnåle om ressursituasjonen og pengesekken.

Men hvis logikken holder vann (ikke nødvendigvis det samme som har gått gjennom mølla) har de kanske gjort seg selv en bjørnetjeneste. Er det kanskje bedre å gi Trond G et bein som helsedrettsminister, hvor han regjere et nytt, sammenslått, helse- og kultur- og idrettsdepartmentet? Da kan han benytte sin tradisjonelt store diversepost, også kalt sjarmør-posten, eller nettverks-posten, til å arrangere et nytt OL i Norge, i stedet for å kaste bort pengene på sykehus. Utfordringen blir å lage en evigvarende avslutningsseremoni.

God bedring! Nå er det mindre enn fire år igjen……..

Advertisements

Månelanding?

Jeg tror nok Jens Stoltenberg stadig oftere ønsker sine berømte ord fra nyttårstalen 2007 å være usagt. “Dette er vår månelanding”. Egentlig tror jeg han sa ” Dette er VÅR MÅNELANDING”, hvis du forstår hva jeg mener.

Selv husker jeg Månelandingen, den med stor M. Sammen med en kammerat var jeg på haiketur og akkurat den natta lå vi  i telt i en eplehage på Biri. Ut på natten ble vi revet ut av søvnen av en lettere hysterisk campingvertinne som sjokket rundt i hagen og ropte “nå går de på månen”. Så toget vi alle inn i stuen, og så på miraklet som utviklet seg foran oss på den knitrende TV-skjermen, hvor en liten heklet duk med et dådyr i keramikk på en måte satte prikken over i-en på det tekniske vidunderet TV’n, eller fjernsynet som vi sa den gang.

Nesten 40 år, og flere månelandinger senere, for ikke å snakke om hvordan fjernsynsapparatet har utviklet seg, presterer vår statsminister å si at nå skal utvikling av renseteknologi “være vår månelanding”. Hvorfor gjorde han nå det? Og, hvor var rådgiverne? I dag utnytter media, politikere fra opposisjonen og Ola & Kari Rølp nettopp dette begrepet til en sviende harselas.

Med min kjennskap til prosjektet kan jeg innrømme at jeg allerede i 2007 så at de tidsplaner som den gang ble antydet, og som Kristin Halvorsen senere har “garantert med hånden på hjertet”, aldri i verden ville kunne holdes. Hvorfor? Jo, fordi dette IKKE er noen månelanding, dette er snarere en landing på Pluto. Månelandinger har vært gjennomført en rekke ganger, og langt tilbake i tid, mens Pluto, på samme måte som den teknologien en søker på Mongstad, fortsatt er ukjent.

Mongstad-prosjektet dreier seg ikke primært om å rense Mongstad, men om å finne løsninger som ikke er for kostbare, ikke medfører miljøbelastning ved selve rensingen, og som ikke bruker for mye energi slik at “vinninga går opp i spinninga”. Kortversjonen er at man skal finne frem til en teknologi som kan brukes i land som ikke er så rike som Norge, og som er så effektive at de kan brukes til rensing av også “gamle” gass- og kullkraftverk verden rundt.

Utslippene fra Mongstad er faktisk ikke hovedproblemet. Derimot er disse utslippene et utmerket sted å prøve ut nye løsninger. Det haster altså ikke så mye som enkelte nå liker å å hyle om. Går man for en rask løsning får man en løsning for Mongstad, men ikke en løsning for verden!

Så derfor, Jens Stoltenberg, burde du heller brukt begrep som Rocket Science, eller romforskning. Det er nemlig i det området dette ligger og langt fra å skulle lande på månen.

Hvis du synes dette ble tung kost, kan du trøste deg med  litt musikk her og her, og med at vi ved en Herrens tilskikkelse har en fridag i morgen, torsdag. God Himmelfart til Jens og alle oss andre.

Bekymringsmelding!

Da er dagens nyheter inntatt. Avisen, nettavisene, ja selv TV2 Nyhetskanalen med sin evige kverning av store og små hendelser, er fordøyd. Og klokka er ikke mere enn 8! Lettfordøyelig med andre ord. Men det er noe som mangler.

Jeg merket det allerede i går kveld. Dagen hadde vært kjempefin med sol fra skyfri himmel og kaffe i solveggen med siste innspurt av Roy Jacobsens “Seierherrene”.  Det var i det hele tatt vanskelig, for ikke å si umulig, å ikke være fornøyd med stoda. Men, så var det noe som lå der bak, som en merkelig blanding av savn og samtidig noe beroligende. Klarte ikke helt å sette fingeren på hva det var før nå, etter dagens første nyhetsinntak. Trond!?

Ja, hvor fa… har det blitt av Trond? Har faktisk ikke sett han, hørt eller lest noe om han, siden fredag sist uke. Hva kan ha skjedd? Grunn til bekymring blir det jo fort når noen man ser hver eneste dag ikke lengre er der. Og, på samme måte som sammenbrudd i TV’n din kan føre til at du oppdager at kona di  jaggu er en interessant person, eller at du ser plutselig mye bedre hvis de på raden forran deg ikke reiser seg og står, så oppdager du at de er der igjen. Kanskje har de vært der hele tiden?

Der er jo Jonas! Denne ulastelige, rolige, distingverte, pedagogiske og hardt arbeidende karen. Karen som gjør at du tenker at Nato, EU, ja selv drivisen kan vi klare oss uten, bare vi har Jonas. Terje er der også. Bonden med et smil som kunne gått rett inn i en reklame for Synnøve Findens G95-ost, og som har et snakkestell som får meg til å tenke på dette. Terje kan gi noen og enhver en urolig nattesøvn dersom vi begynner å tenke på hva denne mannen egentlig var satt til å pusle med.

Lisbeth vaker i mærene, stadige mindre habil. Hun virker noe uryddig  i steget, men det er sikkert fordi i den verden hun kommer fra, er de vant til å svømme i stim, og da må man være mange, og ha det trangt. Ja, og så må man ha litt lus. Lusfattig og alene i kameraenes fokus, ville vel de fleste av oss fått dette litt vasne blikket, som tyder på for lang tid på land. Og Kristin, hun med Gullkortet og usagn som “handle så det svir” ( joda,  jeg vet det var Dagbladets sitatkustnere som fikk det til), rykker opp i fistel og forlanger at skolelevene må møte opp på skolen, i det minste.

Jens har selv regissert en avvenningskur, så han har jeg ikke savnet. Det blir nok først et lite “gjensyn med” Jens i innspurten av kommunevalgkampen til høsten, før han tar et høydeopphold (hvor høyt ligger egentlig Soria Moria?) , trenger seg på i alle kanaler, og deler ut røde roser igjen, sensommeren 2013.

De er der alle sammen, men vi har ikke sett de bak Tronds 1,98 høye og slanke gestalt. Denne vår tids versjon av Televimsen, og som har en hang til forfølge mennesker med kamera og helst også en mikrofon eller to. (hans standardsetning når han ser en journalist innenfor en radius på 1,2 km sies jo å være;  “HEI!!!!!!!!!!. Hei!! Du!? Hei – læng siden du har sett mæ!”) Har “ung, rik og deilig-utvalget” hans spist han med hud og hår? Eller har han mistet passet slik at det har vært alt for trauste omgivelser å la seg intervjue i de siste dagene?

Noe synes alvorlig galt. Hvor kan han være? Med dagens teknologi burde han nå igjennom både fra Energi basert på Lamadritt – konferansen i Indre Mongolia, og fra besøket ved Kalosjefabrikken på Bouvet-øya. Vel, jeg får vel bare slå meg til ro et par minutter til. Han dukker vel opp igjen i 10-nyhetene. Han driver sikkert og oppdaterer CV’n sin. Sikter seg inn mot Inkognitogata, den kørven.

Hm. Trond Giske? Inkognito? Nei, nå kræsjer det her………