Tag Archives: jul

Bare en god historie……….

Sist skrev jeg på denne bloggen at i vårt hus har vi en inndeling som gjør at vi ikke trenger å varme opp det hele til enhver tid. Det finnes et eget kjøkken, med en dør som kan lukkes, stuen er ikke av “type hangar”,  og i det hele tatt er det relativt enkelt å holde kontroll på energibruken.

Leser man dagens diverse boligbilag, synes det som om den idelle bolig er utformet som ett rom, dog med adskilt toalett. Det blir mere som et kontorlandskap, der de familiemedlemmene som ikke er ute i logistikken et sted, heller er ute i www et sted, og da gjelder det å holde effektiviteten på samlivet oppe ved at man får en sanntids opplevelse av de andres emosjoner, tasteferdigheter og kroppspråk.

Det minner meg om en historie fra Meråker i Nord-Trøndelag. Julen nærmet seg, og de to igjenlevende på gården hadde startet på forberedelsene. Tradisjonene satt fortsatt som spikret både i hukommelsen og gulvplankene. Også denne  julen måtte de ha selvhugget juletre. Men hvor var juletrefoten? Uansett hvor mye de lette, var den borte, og nå var jula så nært forestående at de var i ferd med å innse saken som uløselig. Litt betuttet åpnet de døra til bestestua, for å på en måte å se for seg hvordan det ville bli uten juletre der inne. Der var foten, og med fjorårets juletre fortsatt pyntet!

Slik var det før i husa rundt på mange gårder. Noen rom til hverdags, og noen til fest. ..og enda hadde ingen hørt ordet ENØK.

Advertisements

Det er jul, og her sitter jeg og tenker på kadmiun…..

Juleaftens sysler nærmer seg sitt høydepunkt. Det punktet hvor du bare må innse at du rekker ikke alt i år heller, selv om “alt” etter hvert er blitt veldig lite.  Panikkstadiet er tilbakelagt for et par timer siden. Det hadde vi mye nytte av ……….

Nå er det bare en siste mating av oppvaskmaskinen som gjenstår, deretter en siste runde med støvsugeren, en siste liten tur til butikken, for så å tenke over hva som gikk galt i år (også), såkalt evaluering, og så kan vel julinga komme i gang for alvor.

Med 17 minus på utsiden er det veldig naturlig å tenke på de små fjærballene som har gjort seg avhengige av min faderlige omsorg. Materne er derfor behørig fylt opp med solsikkefrø, og vel tilbake i husets lune arne, og med en kopp kaffe naturell i neven, kan jeg nå tilfreds konstatere at de små ser ivrige og lystige ut der de farer frem og tilbake i hysterisk matauk (de også).

Jeg så en melding fra en Frognerbo her en dag: Ingen fugler til juleneket idag heller! Får helle på litt gintonic, da blir nok ikke Frognerfuglene vanskelige å be. Ja, skikken er litt ymse, som hu sa brura.

I avisen her for noen dager siden stod det en advarsel mot å spise for mye solsikkefrø i frokostblandingen. Hva med mine små venner? Kan de også ta skade av for store mengder kadmium? Vel, det er kanskje ikke det jeg skal bruke tankekraft på akkurat i dag. Det blir vel med deres frøspising som med min matspising; det er det du spiser mellom nyttår og jul du tar skade av. Jeg får gå nærmere inn i småfuglenes utfordringer når det er ledig kapasitet igjen i prosessoren. Nå må det bli en siste foring av oppvaskmaskina, og deretter en siste runde med støvsugeren, og deretter………

Kadmium? Var det ikke den som ga den flotte mørkerøde fargen på flammetesten den gang i steinalderen da jeg studerte kjemi?   Kanskje det. Omtrent som en sen solnedgang fra kjøkkenvinduet mitt i slutten av desember, og med klarvær? Omtrent som brystet på en dompapp på en god dag?

Elementanalyse på slutten av 60-tallet, omtrent ved månelandingen, men en god stund etter at vi fikk fargesyn, var en krevende aktivitet. Og den faglæreren som styrte laboratorieaktiviteten, egentlig greit at jeg ikke husker navnet hans lengre, som yndet å gi oss disse ubestemmelige prøvene i noen nøytrale små glassrør. “Willy, da har du 2 timer på deg, og det skal være 4 elementer som du skal identifisere i denne. Det eneste jeg kan si er at det ene er et som kua liker” ? Ja, slik kan humoren til en faglærer i uorganisk kjemi raffineres. Hva kua likte? Svaret var kobolt.

Men kadmium. Hvilken plass hadde det i det periodiske systemet?  Ja egentlig har det vel den samme plassen fortsatt. Det er vel noe som er som før. Men, en nydelig farge har det i flammene.

Hvor var jeg? Jo, oppvaskmaskina……..

God jul, for pokker!