Tag Archives: liv signe navarsete

Back to reality :-(

Det er bare å innrømme det; jeg er vel hjemme igjen. En ny dose ytremedisin i form av 14 dager på den store hundeøya er historie, og snøen i innkjørselen har måttet akseptere at dens overmann er tilbake. “Vel, været kan vi ikke gjøre noe med”, er jo et nokså vanlig utsagn blant de av oss som må trøste hverandre når de trønderske elementene motarbeider våre egne prefereanser. Eller kan vi det?

Da jeg sa farvel til svarttrostene og naboens nymfeparakitter her forleden, kom jeg til å tenke på at jeg vel tilhører den første generasjonen som nettopp kan gjøre noe med været. Med det mener jeg at med noen svært få unntak, avhengig av prioriteringer eller helse, er min generasjon i stand til å klatre ombord i et fly, og i løpet av noen timer forflytte oss til bedre vær. Når fjellet ikke komme til Muhammed …osv Så kanskje må vi endre uttrykket til at “været kan vi gjøre noe med, hvis vi vil”?

For å være dønn ærlig er det eneste jeg har savnet der nede under en høyere himmel, mitt kjære bredbånd. Ja, også hun jeg deler store deler av livet med da, selvsagt. En ADSL-linje, som da jeg skulle teste hastigheten, gjorde at testprogrammet svarte noe i retning av “ha-ha, tror du får resultatet i morgen en gang, zzzzzzzzz”. Og det er da man lengter hjem et liiiite øyeblikk. Sunamibølger, krigshandlinger i Libya, eller Liv Signe, blir ikke like fryktinngytende når du bruker en time for å få med deg en halvminutts videosnutt. Spesielt var det et savn å ikke få med alle nyansene i damas dialekt.

Uansett, nå er det back to reality, og årsaken til at snøen har lavet ned som Märthas engler fra vilden sky, er vel bare for “å gjøre min glade hjemreis dobbelt rik ved det”.

Å holde seg borte fra desken en tid, ser jeg virker positivt på “opplaget”. Det er ikke få nye abonnenter som har meldt deg. Artig!

Me sjåast!

Advertisements

Solsnu og skygge

Så viste det seg at pessimisten i meg hadde rett. Ikke bare kunne det bli enda kaldere (minus 19.7 i tastende stund) På årets korteste dag greide Moder Jord å slukke månen også.  Eller, for å være litt mere presis, jorden plasserte seg slik at månen kom i skyggen for solens stråler. Ikke så ulikt det som skjer i politikken. Selv store, kraftige Kristin lever i skyggen fra spinkle Jens. Det blir som jeg alltid har sagt; vi får det været vi har gjort oss fortjent til. Det er derfor solen ikke skinner på oss alle.

Heller ikke denne regelen er uten bekreftende unntak. Liv Signe får til stadighet mere sol enn hun både har fortjent og ønsker. Hun har en svært så dyktig “væskebærer”. Det er hun meget mørkhårete som er like i nærheten til enhver tid. Du kan skimte henne som et slags appendiks rett i utkanten av kameraenes fokus. Slike damer kan lage gull av gråstein, men ikke all gråstein kan reddes via en slik alkymistisk forvandling. Når du i media snakker som den du er, skal en helst ikke være fra et sted hvor alle ord slutter med au, aui, eller audi. Det kan oppleves både som sytete og bevisst tåkelegging. Men èn ting skal hun ha. Hun har alltid rene brilleglass og det vet jeg selv er litt av en prestasjon. I det siste år har hun også høstet stor åtgaum for sin evne til å kunne innstille blikk og mimikk på troskyldig. Jeg er også sikker på at hun reagerer på elektrisk strøm (det er ikke alle i SP som gjør det, ser vi) og fra meg skal hun også ha poeng for fremmøte. Visste du forresten at hun har livnært seg som selger for Nidar? Det er etter det at Nidar ikke bare lager Seigmenn, men også Kjærringer.

Men, apropos fremmøte. Hvor har det blitt av SV? Jeg håper Kristin har oversikten. Det burde ikke være så vanskelig. Etter rovdyropprøret har de nok mistet de fleste av sine medlemmer som bor i postområder som har nummer større enn 1300. Og med kanskje så mye som 70% av medlemsmassen bosatt på Grünerløkka, skal en ikke være mere enn litt over middels skjeløyd for å kunne ha oversikt over de, hvis en står litt sentralt plassert på Grüner en formiddag, og ser de rusle til sine offentlige arbeidsplasser. Skulle de ikke være i sikte på formiddagen på grunn av den offentlige IA-politikken, bør de vel uansett kunne krysses av i manntallet på kveldstid. Det er vel ikke så mange spisesteder, selv på Grüner, som har kamel på menyen ofte nok?

Jeg har tidligere følt og uttrykt uro når Trond Giske ikke har klart å finne et TV-team på flere timer. Men den gutten kom sterkt tilbake, selv om han ble syk akkurat den dagen Fredsprisen skulle deles ut. Nå er jeg mere urolig for Kristin. Det er bare slik jeg er. Godheten sprenger på. Håper hun ikke er tatt av ulven, slik det gikk med en annen rødhette. Jeg fryser bare ved tanken. Men Rødhette levde nok ikke sitt liv på Grünerløkka.

God solsnu, folkens. Måtte solen skinne på oss alle!

Ressursforvaltning? 2/?

Det ble en litt lang lur på sofaen, men Tanya hadde heldigvis lagt innpå en ny vedkubbe mens jeg sov, så det var et godt temperert stemning i heimen da jeg våknet igjen.  En liten avstikker på naturens vegne, en omgang med kaffetrakteren, og dag ble til natt. Og et par dager til, og her er vi igjen, både Tanya og jeg, klare for nye tankevandringer.

I mellomtiden har Wikileaks-høvdingen blitt buret inn og mange og sterke krefter er satt inn på å kvele virksomheten. Av og til kan sannheten være veldig ubehagelig, for ikke å si farlig. Jens er i Cancun og melder at det ikke ser ut at et eneste land ut over lille Norge vil bidra til å sikre mere regnskog. Han burde vel egentlig ikke vært så overrasket når han så at han var den eneste statslederen fra Vest-Europa som skulle ta turen.  I dag offentliggjorde Riis-Johansen avtalen med svenskene om grønne sertifikater som skal gi oss en haug med strøm til å kjøre inn på de linjene vi ikke har. Og Liv Signe (I am a technology optimist) Navarseta, som for å toppe dagen,  også kunne se at nedleggingen av farlige sykehusavdelinger rundt i landet ikke skulle gjennomføres allikevel. Jaja. Sånn går no dagan!

“Nå sporer du skikkelig av, fatter” grynter Mira. Den blonde av de to på fire melder seg på. “Men det er bedre å spore av enn nå ta en Sjursøya” er blitt hennes slogan, og akkurat her har det vel en viss relevans dersom en ser litt skrått på det. Vel la oss pense oss innpå igjen………

De siste ukenes nyhetsoppslag om fjernvarmen i Oslo, er egnet til å få harmen til å blusse opp i frossen kropp, og det gjør godt. Oslo by har investert nokså tungt i fjernvarmeanlegg de siste årene, og bra er det. (Jeg var i en tidlig fase involvert i disse planene og føler derfor at jeg kan tillate meg å ha ekstra god grunn til å hisse meg opp) Opprinnelige planer tilsa at man i tillegg til søppel også skulle brenne  naturgass for å dekke nødvendig energibehov. Noe senere i planprosessen passet dette selvsagt dårlig med vår politiske elites mantra om at bruk av naturgass øker den globale oppvarmingen. Slikt skal vi jo som kjent ikke bidra til i Norge. Global oppvarming får andre nasjoner ta seg av, og vi leverer gjerne den naturgassen de trenger for å gjennomføre dette. Jeg har sagt det før, men det kan ikke gjentas for ofte: Er det noen andre enn meg som har fantasi nok til å se paralellen med at avholdsfolk skulle tjene seg rike på å produsere og selge sprit til alkoholikere?

Fra tid til annen står representanter for en av miljøorganisasjonene på et supermarked, og ber folk ta matvarene ut av den unødvendige emballasjen før de tar maten med seg hjem.  Vi skaper alt for mye avfall på denne måten, er gjennomgangsmelodien. Enig i det, men samtidig som vi skal knipe inn på avfallsmengden vår, skaper vi problemer for den miljøvennlige energiproduksjonen som bl.a skal erstatte fossilt brensel. Vi skaper med andre ord for lite søppel som kan brennes, slik at kan slippe å bruke strøm, olje eller den fæle gassen. Vi burde derfor kjøpe enda mere unyttige ting som vi kan kaste fort igjen og få kjørt i forbrenningsovnene. Hvis vi nå begynner å bli mere miljøbeviste konsumenter vil fort skape et miljøproblem. Det skulle tatt seg ut!

Nå har jeg fyrt meg opp nok for i dag, hevder Mira den blonde. Kanskje det. “Vi skulle vel egentlig ha klippet noen klør vi?” sier jeg. Jeg har da mine metoder for å sette på plass en obsternasig retriever.  Neste gang skal vi ta turen til Italia, og kanskje en tur til Stockholm. Vi skal ikke se bort fra at vi møter på mafiaen!

(fortsettelse følger, om ikke verden har gått under i mellomtiden)

MIRA!! Hvor pokker ble det av den bikkja?