Tag Archives: miljø

Månelanding?

Jeg tror nok Jens Stoltenberg stadig oftere ønsker sine berømte ord fra nyttårstalen 2007 å være usagt. “Dette er vår månelanding”. Egentlig tror jeg han sa ” Dette er VÅR MÅNELANDING”, hvis du forstår hva jeg mener.

Selv husker jeg Månelandingen, den med stor M. Sammen med en kammerat var jeg på haiketur og akkurat den natta lå vi  i telt i en eplehage på Biri. Ut på natten ble vi revet ut av søvnen av en lettere hysterisk campingvertinne som sjokket rundt i hagen og ropte “nå går de på månen”. Så toget vi alle inn i stuen, og så på miraklet som utviklet seg foran oss på den knitrende TV-skjermen, hvor en liten heklet duk med et dådyr i keramikk på en måte satte prikken over i-en på det tekniske vidunderet TV’n, eller fjernsynet som vi sa den gang.

Nesten 40 år, og flere månelandinger senere, for ikke å snakke om hvordan fjernsynsapparatet har utviklet seg, presterer vår statsminister å si at nå skal utvikling av renseteknologi “være vår månelanding”. Hvorfor gjorde han nå det? Og, hvor var rådgiverne? I dag utnytter media, politikere fra opposisjonen og Ola & Kari Rølp nettopp dette begrepet til en sviende harselas.

Med min kjennskap til prosjektet kan jeg innrømme at jeg allerede i 2007 så at de tidsplaner som den gang ble antydet, og som Kristin Halvorsen senere har “garantert med hånden på hjertet”, aldri i verden ville kunne holdes. Hvorfor? Jo, fordi dette IKKE er noen månelanding, dette er snarere en landing på Pluto. Månelandinger har vært gjennomført en rekke ganger, og langt tilbake i tid, mens Pluto, på samme måte som den teknologien en søker på Mongstad, fortsatt er ukjent.

Mongstad-prosjektet dreier seg ikke primært om å rense Mongstad, men om å finne løsninger som ikke er for kostbare, ikke medfører miljøbelastning ved selve rensingen, og som ikke bruker for mye energi slik at “vinninga går opp i spinninga”. Kortversjonen er at man skal finne frem til en teknologi som kan brukes i land som ikke er så rike som Norge, og som er så effektive at de kan brukes til rensing av også “gamle” gass- og kullkraftverk verden rundt.

Utslippene fra Mongstad er faktisk ikke hovedproblemet. Derimot er disse utslippene et utmerket sted å prøve ut nye løsninger. Det haster altså ikke så mye som enkelte nå liker å å hyle om. Går man for en rask løsning får man en løsning for Mongstad, men ikke en løsning for verden!

Så derfor, Jens Stoltenberg, burde du heller brukt begrep som Rocket Science, eller romforskning. Det er nemlig i det området dette ligger og langt fra å skulle lande på månen.

Hvis du synes dette ble tung kost, kan du trøste deg med  litt musikk her og her, og med at vi ved en Herrens tilskikkelse har en fridag i morgen, torsdag. God Himmelfart til Jens og alle oss andre.

Advertisements

Stein Erik Hagens finans- og klimakrise.

Så har han gjort det i gjen. Denne lett klossete tidligere kolonialmajoren (unnskyld major Reitan) fortsetter å glede og forarge mange av oss. Ikke så rent få av oss lo oss skakke da han for drøyt et år siden lot allmuen få innblikk i hvordan han  og hans hoff strammet inn for å kunne overleve finanskrisa uten å måtte ty til daggammel kneip. Den gang var tiltaket å sende skjortene til skredder i London for å få snudd snippene. Dette var såvel økonomisk som miljømessig bærekraftig, må vite. Til NTB i slutten av september 2008 uttalte Stein Erik blant annet følgende: 

            – Men at folk gidder å kommentere det, det forstår jeg ikke. Når man for en billig penge bytter ut en slitt snipp i stedet for å bytte ut hele skjorta? Jeg skjønner ikke at man blir hengt ut for gjenbruk, sier Hagen.

Og vi lo nesten på oss en tredagers i ren glede. Ja, de tradisjonelt mørkeste månedene i året, oktober og november, ble som en lang revyfestival. Overgangen til de pyntede julegatene ble nesten ikke merkbar dette året. Helsevesenet meldte om en klar nedgang i depresjoner, og mange klarte seg uten de tradisjonelle julebordene. Alt takket være godgutten

Så har vi hatt et år hvor finanskrisen ga mange av oss en langt bedre økonomi. Flått, huggorm og østeuropeiske bander kjempet om medias oppmerksomhet sammen med østlandsværet. Mot slutten av året stakk Obama innom, og kort tid etter skjedde det endelig noe av betydning. Stein Erik steg ned til TV2 og delte med oss hvordan han tilpasset seg for å motvirke klimakrisa. Nå kunne han via mobiltelefonen regulere temperaturen på hytta.

Så var det på’n igjen. Julestressets herjinger med nakken min, ble bare et svakt minne. “En god latter forlenger livet”, sies det. Jeg kan bekrefte at den også kan ha en smertelindrende effekt. Selv håper jeg nå dette blir en årlig tradisjon på linje med Miss Sophie og Butleren (nei, nå fikk jeg et bilde oppe i hodet som jeg ikke tør dele med dere, sykefraværet er vel høyt nok) Og, det er helt klart at i tillegg til å snu snippene, har vår gode mann nå også kvittet seg med kommunikajonsrådgiverne. Kanskje like greit. De overbeviste jo heller ikke i 2008. Da jeg lastet opp bildet av guten ville Windows på død og liv kalle det “image”. Hørte du det Stein Erik, IMAGE. eller OMDØMME, hvis vi først skal være så folkelige, og som kanskje også er lettere tilgjengelig. Et omdømme må bygges og ikke deretter vedlikeholdes.

Så kom januarkulda, og Enova ble nedringt av folk som ville ha råd om oppvarming og tilskuddsordninger. Sentralbordet hos Enova gledet oss med at alle saksbehandlere for tiden var opptatt, og at man kunne besøke de på www. …., ja dere skjønner. 11. januar har Dagladet følgende nyhet.  180.000 kroner i tilskudd til enøktiltak i villaen! Ikke verst Stein Erik, ikke verst! Ikke rart du så lettere flau ut da du følte du måtte si noe om den mobilløsningen din.

Dette vil jeg kalle en skikkelig gladnyhet. Håper du holder deg hjemme og nyter varmen da, men ikke la prosessen med å planlegge flyttingen til Sveits stoppe opp. Forstår godt at du synes det norske systemet er blitt litt for regulerende og kaldt.

Forby tomgangskjøring!

Endelig begynner kritiske røster å heve seg omkring fenomenet tomgangskjøring. I 15 grader blå synes det som om garasjen ikke er et egnet sted for bilen. Av en eller annen grunn synes det langt mere komfortabelt å gå ut  30-40 minutter før avreise for å starte opp motoren. Isfrie ruter er man jo pålagt å ha. Noe påbud om vett i skallen har jeg desverre aldri sett.

Hvor ble det av det avanserte trikset med å legge en avis på frontruta med viskerne utenpå? Ikke alle aviser er digitale vel?  Hvor ble det av det trikset man vokste opp med i en tid hvor hver familie hadde max én bil, og garasje var noe man tok seg råd til når man ble pensjonist; legge en liten fillerye/matta over frontruta, viskerne utenpå, og endene sikret inn i fordørene? At vettet er noe ujevnt fordelt har vi visst lenge, men at det skal være så til de grader fraværende hos mange… Ekstra ille blir det når den påfølgende kjøreturen strekker seg over 1-2 kilometer.

Irritert? Nei, forbanna!!

Som turister i de deler av verden hvor det stort sett er varmere enn hos oss, mopedene litt flere og smilene litt rausere, ser vi det som eksotisk når gateselgerne har fyrt opp bålet sitt og selger kortreist mat rett fra et gryta. Her i min del av verden, hvor kulda rår, mopedene om ikke annet er parkert og smilene er vanskelige å få øye på langt innenfor gortexen, har vi også et “eksoSisk” innslag av gateselgere. Det skal nemlig ikke mye ledig mark til her før en gateselger rigger seg til med bilsalg. Ofte parallellimport . Også disse må varme opp varene, må vite. Slik også hos Westgård bil (hvis du klikker på linken så la deg ikke narre av bildene. Lokalene ble revet for et par år siden.)

Onsdag før nyttårsaften skulle det tydeligvis gjøres et skikkelig nyttårssalg, og et utall biler ble startet opp for avtining og oppvarming. På bildet ses bare én rekke av salgsutstillingen. Håper inderlig at handelen gikk dårlig.

Jo, vi må nok tenke på tomgangsforbud her til lands også.

Gateselgeren har varmet opp varene.

Ut på tur, noen ganger sur!

Tanya og jeg tok oss en skogstur i dag. Tanya er ikke helt seg selv etter at løpetida nå har vart i snart 2 uker. Selv har jeg vel aldri (?) helt vært meg selv i den perioden av året da solen såvidt gløtter over kanten sånn fra dugurdsleite og utover. Nok om det. Solsnu og fint vær burde gi oss begge påfyll av energi nok til å komme oss gjennom en ny dag med Sissel og andre nisser i alle kanaler. Turen gikk mot skianlegget i Klempen, et anlegg som i  stor grad er tuftet på innsatsen fra et engasjert lokalmiljø. Her er det lagt ned et hav av dugnadstimer fra store og små. Anlegget har blitt ett av de flotteste i søndre del av Nord-Trøndelag og er flittig i bruk , ikke minst til rekruttering. Hopp, skiskyting og langrenn, for å nevne noen av vinteraktivitetene.

Som hundeeier bruker jeg dette området flittig, året rundt. Her kan du møte elgen en tidlig morgen, haren har sitt å bestille mellom gran- og furustammene, og er du heldig kan du skimte et rådyr som skotter bort på deg før det konkluderer med at det heller ikke denne gang er anledningen for å stifte et nærmere bekjentskap, og tar nærmeste retrettvei ut av situasjonen.

Nå viser det seg at også i et lokalmiljø som vårt, kan det private initiativ gi ganske forskjellige utslag. Ca 150 meter fra selve adkomsten til skistadion har en lokal entrepenør bidratt på sin egen måte. Wikipedia påstår at ” (…..) Ordet entreprenør brukes i dagligspråket  om en som setter igang prosjekter eller tiltak og dermed nokså likt bruken av ordet gründer“. “Setter i gang”? Her ser det mere ut som om situasjonen rett og slett er frosset, med god assistanse av tyngdekraften.

Skatval badet i lav vintersol.

Historien viser ofte til den berømte tredjegenerasjonen som setter ting over styr. Her har annengenerasjonen knapt tatt sertifikatet, og har allerede bidratt med sann dugnadsånd og velutviklet estetisk sans til det som sikkert skal bli et eksta trekkplaster til vårt flotte skianlegg.

Forbanna? Jeg? Gjett…………