Tag Archives: miljøpolitikk

Ressursforvaltning? 2/?

Det ble en litt lang lur på sofaen, men Tanya hadde heldigvis lagt innpå en ny vedkubbe mens jeg sov, så det var et godt temperert stemning i heimen da jeg våknet igjen.  En liten avstikker på naturens vegne, en omgang med kaffetrakteren, og dag ble til natt. Og et par dager til, og her er vi igjen, både Tanya og jeg, klare for nye tankevandringer.

I mellomtiden har Wikileaks-høvdingen blitt buret inn og mange og sterke krefter er satt inn på å kvele virksomheten. Av og til kan sannheten være veldig ubehagelig, for ikke å si farlig. Jens er i Cancun og melder at det ikke ser ut at et eneste land ut over lille Norge vil bidra til å sikre mere regnskog. Han burde vel egentlig ikke vært så overrasket når han så at han var den eneste statslederen fra Vest-Europa som skulle ta turen.  I dag offentliggjorde Riis-Johansen avtalen med svenskene om grønne sertifikater som skal gi oss en haug med strøm til å kjøre inn på de linjene vi ikke har. Og Liv Signe (I am a technology optimist) Navarseta, som for å toppe dagen,  også kunne se at nedleggingen av farlige sykehusavdelinger rundt i landet ikke skulle gjennomføres allikevel. Jaja. Sånn går no dagan!

“Nå sporer du skikkelig av, fatter” grynter Mira. Den blonde av de to på fire melder seg på. “Men det er bedre å spore av enn nå ta en Sjursøya” er blitt hennes slogan, og akkurat her har det vel en viss relevans dersom en ser litt skrått på det. Vel la oss pense oss innpå igjen………

De siste ukenes nyhetsoppslag om fjernvarmen i Oslo, er egnet til å få harmen til å blusse opp i frossen kropp, og det gjør godt. Oslo by har investert nokså tungt i fjernvarmeanlegg de siste årene, og bra er det. (Jeg var i en tidlig fase involvert i disse planene og føler derfor at jeg kan tillate meg å ha ekstra god grunn til å hisse meg opp) Opprinnelige planer tilsa at man i tillegg til søppel også skulle brenne  naturgass for å dekke nødvendig energibehov. Noe senere i planprosessen passet dette selvsagt dårlig med vår politiske elites mantra om at bruk av naturgass øker den globale oppvarmingen. Slikt skal vi jo som kjent ikke bidra til i Norge. Global oppvarming får andre nasjoner ta seg av, og vi leverer gjerne den naturgassen de trenger for å gjennomføre dette. Jeg har sagt det før, men det kan ikke gjentas for ofte: Er det noen andre enn meg som har fantasi nok til å se paralellen med at avholdsfolk skulle tjene seg rike på å produsere og selge sprit til alkoholikere?

Fra tid til annen står representanter for en av miljøorganisasjonene på et supermarked, og ber folk ta matvarene ut av den unødvendige emballasjen før de tar maten med seg hjem.  Vi skaper alt for mye avfall på denne måten, er gjennomgangsmelodien. Enig i det, men samtidig som vi skal knipe inn på avfallsmengden vår, skaper vi problemer for den miljøvennlige energiproduksjonen som bl.a skal erstatte fossilt brensel. Vi skaper med andre ord for lite søppel som kan brennes, slik at kan slippe å bruke strøm, olje eller den fæle gassen. Vi burde derfor kjøpe enda mere unyttige ting som vi kan kaste fort igjen og få kjørt i forbrenningsovnene. Hvis vi nå begynner å bli mere miljøbeviste konsumenter vil fort skape et miljøproblem. Det skulle tatt seg ut!

Nå har jeg fyrt meg opp nok for i dag, hevder Mira den blonde. Kanskje det. “Vi skulle vel egentlig ha klippet noen klør vi?” sier jeg. Jeg har da mine metoder for å sette på plass en obsternasig retriever.  Neste gang skal vi ta turen til Italia, og kanskje en tur til Stockholm. Vi skal ikke se bort fra at vi møter på mafiaen!

(fortsettelse følger, om ikke verden har gått under i mellomtiden)

MIRA!! Hvor pokker ble det av den bikkja?

Advertisements

Månelanding?

Jeg tror nok Jens Stoltenberg stadig oftere ønsker sine berømte ord fra nyttårstalen 2007 å være usagt. “Dette er vår månelanding”. Egentlig tror jeg han sa ” Dette er VÅR MÅNELANDING”, hvis du forstår hva jeg mener.

Selv husker jeg Månelandingen, den med stor M. Sammen med en kammerat var jeg på haiketur og akkurat den natta lå vi  i telt i en eplehage på Biri. Ut på natten ble vi revet ut av søvnen av en lettere hysterisk campingvertinne som sjokket rundt i hagen og ropte “nå går de på månen”. Så toget vi alle inn i stuen, og så på miraklet som utviklet seg foran oss på den knitrende TV-skjermen, hvor en liten heklet duk med et dådyr i keramikk på en måte satte prikken over i-en på det tekniske vidunderet TV’n, eller fjernsynet som vi sa den gang.

Nesten 40 år, og flere månelandinger senere, for ikke å snakke om hvordan fjernsynsapparatet har utviklet seg, presterer vår statsminister å si at nå skal utvikling av renseteknologi “være vår månelanding”. Hvorfor gjorde han nå det? Og, hvor var rådgiverne? I dag utnytter media, politikere fra opposisjonen og Ola & Kari Rølp nettopp dette begrepet til en sviende harselas.

Med min kjennskap til prosjektet kan jeg innrømme at jeg allerede i 2007 så at de tidsplaner som den gang ble antydet, og som Kristin Halvorsen senere har “garantert med hånden på hjertet”, aldri i verden ville kunne holdes. Hvorfor? Jo, fordi dette IKKE er noen månelanding, dette er snarere en landing på Pluto. Månelandinger har vært gjennomført en rekke ganger, og langt tilbake i tid, mens Pluto, på samme måte som den teknologien en søker på Mongstad, fortsatt er ukjent.

Mongstad-prosjektet dreier seg ikke primært om å rense Mongstad, men om å finne løsninger som ikke er for kostbare, ikke medfører miljøbelastning ved selve rensingen, og som ikke bruker for mye energi slik at “vinninga går opp i spinninga”. Kortversjonen er at man skal finne frem til en teknologi som kan brukes i land som ikke er så rike som Norge, og som er så effektive at de kan brukes til rensing av også “gamle” gass- og kullkraftverk verden rundt.

Utslippene fra Mongstad er faktisk ikke hovedproblemet. Derimot er disse utslippene et utmerket sted å prøve ut nye løsninger. Det haster altså ikke så mye som enkelte nå liker å å hyle om. Går man for en rask løsning får man en løsning for Mongstad, men ikke en løsning for verden!

Så derfor, Jens Stoltenberg, burde du heller brukt begrep som Rocket Science, eller romforskning. Det er nemlig i det området dette ligger og langt fra å skulle lande på månen.

Hvis du synes dette ble tung kost, kan du trøste deg med  litt musikk her og her, og med at vi ved en Herrens tilskikkelse har en fridag i morgen, torsdag. God Himmelfart til Jens og alle oss andre.

Som om avholdsbevegelsen skulle pushe alkohol..

En kald vinter, den kaldeste på over 30 år, har gitt Ola og Kari historiske strømregninger. Det har vi hatt tidligere også. Jeg husker så inderlig vel at daværende Olje- og energiminister, Einar Stensnæs, i media viste sin ansvarsfølelse og empati ved å si at dette var det ingen grunn til å bekymre seg for. Man skulle bare ta med seg strømregninga på Sosialkontoret. Vel, slik taler en statsråd som har bedre kontakt med Vår Herre enn med velgerne. Det gode mennesket fra Haugalandet er kanskje blandt oss enda, men det er vel lenge siden vi har savnet han.

Nå har Midt-Norge hatt strømpriser som er mere enn 4 ganger “normalen” for årstiden. Ja, jeg vet at Jens helst vil ha oss til å tro at dette skyldes at svenskene har stengt ned deler av sin atomkraftproduksjon slik at vi ikke har kunnet kjøpe så mye fra de som vi ønsker. Men stopp en halv, atomkraft er jo fy-fy her til lands. Men, det er altså greit å kjøpe det fra andre når vi trenger det?

Det som derimot endelig har gitt fullt utslag i Midt-Norge, er den gigantiske utbyggingen av Nyhavnaanlegget på Aukra i Møre og Romsdal. Et anlegg som forbehandler naturgass fra Ormen Lange, før den sendes over til Englands østkyst. Dette anlegget bruker enormt med elektrisitet i sin produksjon av naturgass, som hjelper britene slik at de kan produsere elektrisitet i sine gasskraftverk. Stopp igjen! Gasskraft er jo forurensing av verste slag, er det ikke? Men, det er altså slik at det er helt greit å forurense kloden fra England med norsk gass, men ikke fra Norge?

Jeg har gjennom nærmere 15 år nå, delvis fra innsiden, sett norske politikeres unnfallenhet ovenfor deler av miljøbevegelsen. Gasskraft har ikke vært et positivt element å ha på sin merittliste for politikere på venstresiden, eller sentrum, for den del. Jensemann uttalte for mere enn 10 år siden til Trønderske medier at “det er bare å finne frem spaden”, da man forlangte en avklaring i spørsmålet om gasskraft på Skogn i Nord-Trøndelag. Umiddelbart virket dette positivt for oss som var opptatt av industriutvikling i Norge bassert på teknologi som i andre land får “miljøstempel”. At han mente vi skulle bruke spaden trodde vi bare var mannens bilde på det som ville være nødvendig redskap. Men, han har vel aldri bygget noe som helst selv. For å si det med Erlend Loe; han er en av de som ikke bygde landet. Nei, Jens skal ha seg en stilling i FN etter at vi er lei av han. ” Gjerne noe med miljø og sånt”, tror jeg nok han drømmer når han er lei av Kristin og Liv Signe. Og det er han nok stadig oftere.

Norge har, etter min mening, en hyklersk, statsautorisert dobbeltmoral når det gjelder egen bruk av naturgass til kraftproduksjon. Store deler av vår velferd har i mange år vært betalt av vår eksport av naturgass til andre land, som bruker den til å skaffe sine innbyggere elektrisitet. Og ikke bare sine egne innbyggere. Nei, på samme måte som svenskene selger oss strøm fra atomkraft, selger nederlenderne oss strøm fra naturgass. Norsk sådan.

Jeg har et bilde inni hodet som jeg ikke liker, derfor må det ut: Norges eksport av gass til kraftproduksjon i andre land minner meg om en avholdsmann som tjener seg rik på pushe alkohol på andre. Ekkelt bilde, ikke sant? Hvis du ikke liker det, så hold fast ved det allikevel. Plutselig kommer et nytt valg.