Tag Archives: og de før oss.

Kjell está aqui :-)

160711_a19493

Etter forholdene bra! – Et kort møte

Jeg så en kjent gammel kropp foran meg i en av smågatene her nede i dag. Kjell er tilbake i byen!

«Hei Kjell! Qué tal?». «Å, e det du ja, du som har bytta til et navn jeg ikke husker, men jeg husker jo ikke hvor jeg la brillene for 3 minutter siden heller» Gjensynsglede og smilerynker på tilbud.

«Men, Kjell, hvordan har du det?» «Jo takk, etter forholdene bra, og det er vel slik med deg også?» Jo, jeg måtte jo innrømme det. Allikevel var det noe der jeg måtte sjekke ut. «Etter forholdene bra?»

Jeg merker jo at det har jeg selv begynt å si. Alltid en referanseramme for ikke å ta sjansen på et rungende «jeg har det alle tiders». Overdrivelser skal man passe seg for, i det minste de positive. En måte å ta et forbehold på. Et ungdommens «lissom» for vår generasjon, og for de før oss.

Kjell følte vel at han måtte utdype noe. Lenge siden han og Mr. Noname hadde møttes, og her måtte det legges grunnlag for mange samtaler fremover. «Jo, da jeg mista kona mi for 20 år siden, og de som visste om det spurte om hvordan jeg hadde det, så forstod de svaret mitt, og spurte ikke mere om det. Det merkelige er at når jeg svarer det i dag, er det ingen som lurer på hva jeg legger i det. Ja med unntak av du da. Hva var det nå igjen du hadde bytta navn til?»

«Profildata» måtte utveksles på nytt. Nytt navn, telefonnummer, og så var vi der igjen, to nokså gamle arbeidskolleger med over 40 års avbrekk. Begge godt plassert mellom palmene for en vennlig, vakker, livsbejaende og behagelig tilværelse.

«Men du spurte jo nå her i sted du», fremholder Kjell. Nå har han fått tenkt seg om og forberedt et svar (er vi ikke slik alle, vi sindige av oss?) «Nå for tiden tenker jeg at med han Trump, og han Kim, og det norske landslaget i fotball, ja så må jeg si at jeg har det etter forholdene bra». En liten felles latterkule koster vi på oss, før Kjell må haste videre mot et toalett vi begge kjenner. «Hasta luego, Kjell» forsøker jeg på min gryende spansk. «Ja, hasta, hasta. Det e like før det hasta, ja» og bortover går det i lett fjærende gange.

«Ingen vet hva morgendagen bringer» sa man tidligere. Dette også et uttrykk som ikke benyttes så mye lengre. Det eneste sikre er det som er her og nå. Og der inne, der finner vi fortsatt Kjell, og meg. Vi flyr igjen!

 

Advertisements