Tag Archives: politikk

Fagforbundets Jan Davidsen tar selvkritikk

Fagforbundet Jan Davidsen tar selvkritikk.

Det var skjærtorsdag, og regner høljet ned, men det er vel ikke annet å vente. Skjærtorsdag er jo en dag for rengjøring iflg vår kristne tradisjon. Det er også en fin dag til refleksjoner.

For en tid tilbake skrev jeg et stykke vedrørende den såkalte Adeccoskandalen. Her påpekte jeg blant annet det faktum at fagbevegelsens eget blad “Fagbladet” allerede i juni 2010 hadde en artikkel om forholdene ved Ammerudlunden..

NRK Text-TV har et oppslag 18.april hvor det fremgår at Jan Davidsen, leder av LO…… tar selvkritikk fordi forbundet ikke tok tak da de første meldingene om situasjonen ved Ammerudlunden kom inn

Forbundet eget blad skrev allerede sommeren 2010 arbeids- og lønnsforholdene for de Adeccoansatte ved institusjonen. LO reagerte ikke før NRK tok tak i saken i vinter.

Store, mektige Davidsen, som akkurat nå soler seg i mai-dagenes glans, bør passe på så ikke grumset blir for påtrengende.

Advertisements

Forsinket aprilsnarr !

Medlem av bystyret i Trondheim,  Svein Otto Nilsen, har klart det kunsttykke å lure Adresseavisen til å ta inn et innlegg, i dag 5.april, om at bystyrerepresentantene har en ordning hvor de kjører gratis gjennom den forhatte bomringen i Trondheim.

I dag har bl.a. byens varaordfører, Knut Fagerbakke, nærmest med gråten i halsen, rast over denne “helt uakseptable handlingen” fra en av byens kjente politikere, fordi “folk kunne jo tro på dette”.

Nå i tastende stund, har byens ordfører, Rita Ottervik, entret NRK’s lokalkanal, og redegjort for alle de tiltak de har satt i gang for å nå ut via media, raskest mulig, for å få folk til å forstå at dette slett ikke er sant. Greit å se at kommunen får testet sitt beredskapsopplegg når det gjelder kommunikasjon i kritiske situasjoner.

Jeg har så vidt vært inne på temaet tidligere. Det er kommunevalg om noen ganske få kalendersider.

Selv bare koser jeg meg med oppstandelsen. En ting er at Svein Otto Nilsen går ut og skaper artighet, ja til og med glede, rundt et slikt ømt punkt for de rødgrønne i stiftstaden. Det som burde bekymre Ottervik og Fagerbakke er at Trondheims befolkning faktisk er i stand til å tro dette om bystyrepolitikerne! Hvorfor det mon tro?

Jo da, det våres. Enda er det bare noen skitne gule løvetenner som glefser mot sola. Snart kommer Blåveisen, men til til høsten er nok kun det grønne og det røde som er tilbake av 2011. Året da store deler av araberverdenen sluttet rekkene. Lurer på om de har mange bomringer der også?

Hjertelig takk Svein Otto!

Hvor ligger problemet i Frp?

Så har vi vært der igjen. Frp har fått seg en ny nesestyver, og denne gangen er det ikke Søviknes, men en ny kronprins som har tatt for seg av det han oppfatter som livets goder.

Det er noe rart ved dette partiet. Selv har jeg til tider ikke problemer med å identifisere meg med partiets politikk. Det være seg både lokalt og sentralt. Men så er det menneskene da. Eller partiets politikere. Eller skal en se på det som noe fortrøstningsfullt ved at de så til de grader viser seg å være nettopp mennesker.

Søviknes er allerede nevnt, og nå ble vi virkelig kjent med Trond Birkedal. Tidligere hadde leder av justiskomiteen, Per Sandberg, en av de mere minneverdige opptredener på Stortingets talerstol, sånn midt i julebordsperioden. Lokalt her jeg bor, har vi opptil flere tillitsvalgte som har pådratt seg til dels strenge straffer for kriminalitet. Den som  de siste dagene har stått frem i media og “frontet” FrP i forbindelse med de siste skandalesakene, nestleder Per Arne Olsen,  ble etterforsket i en korrupsjonssak i Tønsberg. Fremskrittspartiets tidligere gruppeleder i Gjøvik, Hans Petter Nikolaisen, ble dømt til elleve års fengsel for drap på sin ekssamboer.

Jeg velger å ikke gjøre listen lengre. Jeg tror mitt poeng er forstått. Jeg finner mye god politikk, men jeg tør ikke stemme på politikerne.

Hvis Siv Jensen undrer seg over hvorfor hun aldri kan bli statsminister, politikken til tross, kan kanskje følgende historie, fortalt av min tannlege på et tidspunkt hvor jeg følte at munnen min var en av de dyreste byggeplasser i regionen, gi henne et par idéer

En ansatt i et firma som leverte support til it-brukere, hadde gjennomført mye feilsøking, testing, forsøk på restart, og annet som hører faget til. Alt uten vesentlig fremgang. Etter en intern rådslagning ble man enige om å melde følgende forklaring tilbake til kunden. ” Vi har endelig klart å finne hvor problemet sitter. Det synes å være mellom tastaturet og kontorstolen”

Det er veldig greit å ha mage som er stor nok til at tannlegen kan se at du ler med han, selv om det råder unntakstilstand i munnregionen 🙂

Solsnu og skygge

Så viste det seg at pessimisten i meg hadde rett. Ikke bare kunne det bli enda kaldere (minus 19.7 i tastende stund) På årets korteste dag greide Moder Jord å slukke månen også.  Eller, for å være litt mere presis, jorden plasserte seg slik at månen kom i skyggen for solens stråler. Ikke så ulikt det som skjer i politikken. Selv store, kraftige Kristin lever i skyggen fra spinkle Jens. Det blir som jeg alltid har sagt; vi får det været vi har gjort oss fortjent til. Det er derfor solen ikke skinner på oss alle.

Heller ikke denne regelen er uten bekreftende unntak. Liv Signe får til stadighet mere sol enn hun både har fortjent og ønsker. Hun har en svært så dyktig “væskebærer”. Det er hun meget mørkhårete som er like i nærheten til enhver tid. Du kan skimte henne som et slags appendiks rett i utkanten av kameraenes fokus. Slike damer kan lage gull av gråstein, men ikke all gråstein kan reddes via en slik alkymistisk forvandling. Når du i media snakker som den du er, skal en helst ikke være fra et sted hvor alle ord slutter med au, aui, eller audi. Det kan oppleves både som sytete og bevisst tåkelegging. Men èn ting skal hun ha. Hun har alltid rene brilleglass og det vet jeg selv er litt av en prestasjon. I det siste år har hun også høstet stor åtgaum for sin evne til å kunne innstille blikk og mimikk på troskyldig. Jeg er også sikker på at hun reagerer på elektrisk strøm (det er ikke alle i SP som gjør det, ser vi) og fra meg skal hun også ha poeng for fremmøte. Visste du forresten at hun har livnært seg som selger for Nidar? Det er etter det at Nidar ikke bare lager Seigmenn, men også Kjærringer.

Men, apropos fremmøte. Hvor har det blitt av SV? Jeg håper Kristin har oversikten. Det burde ikke være så vanskelig. Etter rovdyropprøret har de nok mistet de fleste av sine medlemmer som bor i postområder som har nummer større enn 1300. Og med kanskje så mye som 70% av medlemsmassen bosatt på Grünerløkka, skal en ikke være mere enn litt over middels skjeløyd for å kunne ha oversikt over de, hvis en står litt sentralt plassert på Grüner en formiddag, og ser de rusle til sine offentlige arbeidsplasser. Skulle de ikke være i sikte på formiddagen på grunn av den offentlige IA-politikken, bør de vel uansett kunne krysses av i manntallet på kveldstid. Det er vel ikke så mange spisesteder, selv på Grüner, som har kamel på menyen ofte nok?

Jeg har tidligere følt og uttrykt uro når Trond Giske ikke har klart å finne et TV-team på flere timer. Men den gutten kom sterkt tilbake, selv om han ble syk akkurat den dagen Fredsprisen skulle deles ut. Nå er jeg mere urolig for Kristin. Det er bare slik jeg er. Godheten sprenger på. Håper hun ikke er tatt av ulven, slik det gikk med en annen rødhette. Jeg fryser bare ved tanken. Men Rødhette levde nok ikke sitt liv på Grünerløkka.

God solsnu, folkens. Måtte solen skinne på oss alle!

Ressursforvaltning? 1/?

” Jeg forlanger at hodeløs miljøpolitikk gjøres så uoversiktlig at landets borgere ikke oppdager det. Og da må det gjøres med kløkt. Såååå dumme er vi ikke!

Det er kaldt i landet vårt, særlig i de deler hvor det bor nok folk til at vi kan påkalle andres sympati, og ta i bruk begrep av typen monster, rekord, sjokk, eller noe slikt. Kulda gir meg en god anledning til å kikke inn i peisvarmen og tenke stooore tanker for meg selv. Og, det er ikke bare lystigheter som kommer ut av en slik seanse. Tro meg!

“Vi må begynne et sted”, sier jeg til meg selv “Og hvorfor ikke her?” Vår retriever Tanya ser storøyd på sin matfar og vet vel ikke helt hvor dette bærer, hun heller. Hun tusler bort til yndlingskroken sin og lar far være far.

En ting jeg aldri slutter å undre meg over er dette: Hvordan kan det ha seg at 4,5 millioner mennesker kan tro at de skal redde verden? Er det noe religiøst som ligger bak? Et Herrens utvalgte folk, på en måte. Man den plassen er vel opptatt allerede.  Hvordan kan det ha seg at vi i dette lille landet oppe ved iskanten, kan ha så store tanker om vår egen uovertreffelighet at vi i alt for mange sammenhenger slår oss selv for brystet og hevder at vi vet best? Selv er jeg ikke like skråsikker som mange av våre sentrale politikere på at for eksempel drøyt 310 millioner amerikanere kan være så mye dummere enn oss i miljøspørsmål. Hvordan kan vi så til de grader ha trukket det store loddet som har gitt oss politikere som forvalter den eneste, og fulle sannhet, når det gjelder hvordan vi skal redde kloden? Selv er jeg alt for ydmyk i forhold til hvilken kunnskap, erfaring og ikke minst menneskelig godhet og erfaring som må ligge i en I-nasjon av en slik størrelse, til å avfeie amerikansk miljøpolitikk som gårsdagens.

Men, for å komme tilbake på hovedsporet igjen, det var ikke USA’s miljøpolitikk som var tenkt å være temaet i dag, (ikke er jeg spesielt glad i USA heller, snarere tvert i mot), men vår egen miljøforvaltning. Eller skal vi like godt etablere et nytt ord (tror jeg) miljøforskalting? Å forvalte kommer vel av å valte, som er en motsats til å skalte? Det finnes av en eller grunn ikke noen negativ motpol til å forvalte, på samme måte som ressursforvalting naturlig matcher ressurssløsing. Forvaltning synes defor alltid å være noe positivt. Eller…?

Her må jeg hive innpå en vedkubbe til for at det ikke skal slukne ut i peisen. Sies å være en miljøvennlig løsning til tross for at det bidrar  til at asmatikerne i nærområdet peser litt mere. Har forresten en mistanke om at vedkubben er fra Baltikum. Transportert hit med trailer. Nå kom jeg på hva det heter; fornybar energi. Det var det!

Se der ja, nå er flammene lystige igjen, og Tanya kommer luntende på litt stive ben, og kroer seg på gulvet foran peisen. Tror nesten jeg vrenger litt på et annet ordtak og tenker at “som hunden så herrren”, og bevilger meg en liten druntelur jeg også. Blir nesten overlykkelig når jeg tenker på at fordi jeg nå skal slå av PC’n, så vil et kullkraftverk på kontinentet sette ned farta litt og derfor forurense litt mindre. Slik kan faktisk en liten strekk på sofaen betraktes som et miljøtiltak. Og det beste av alt, i avmaktens tidsalder, er at det føles så godt å kunne påvirke den globale oppvarmingen ved å delta i den store dugnaden som “Erik Solheim” liker å kalle det. Jeg må ha uttalt navnet hans høyt uten å være klar over det, for Tanya gløtter opp på meg og lurer på om ikke det er han med det sjenerte smilet som bruker å snakke så rart på engelsk. Jo, sier jeg, men nå skal vi slappe av litt begge to. Hysj med deg!

( fortsettelse følger, om ikke verden har gått under i mellomtiden)

Adressa i dag: om rovdyrproblematikken…

Adressa har fulgt to stortingspolitikere, som har fulgt en sauegjeter, som har fulgt sauene på beite. Bakgrunnen er at de folkevalgte skal få oppleve bjørnens herjinger. De har tilsynelatende hatt en fin dag. Været kunne knapt vært bedre. Så spørs det hvilket inntrykk Adressas  reportasje legger igjen hos leserne (velgerne) via følgende kunnskap:

” Våg (gjeteren, min anm.) har fått tilskudd til å gjete sauene oppe på fjellet to dager i uka, da bjørnen foretrekker å luske nede i skogen”

Her snakker vi antakelig om ny bjørnekunnskap som vil kunne gjøre vår sameksistens med rovdyra mye enklere. Når vi vet hvilke to dager pr uke hvor bjørnen ønsker å befinne seg i skogen, burde vi i områder med stor bjørnefare snart kunne tilpasse skolerutene slik at vi kun slipper våre søte små på skoleveien de dagene bjørnen har andre ting på agendaen enn å sikle rundt skoleveien. Kanskje må man da feks ha skolefri på tirsdag og skoledag på søndag, men det kan jo stå om liv!

Hollandsk psyke og hellige kyr.

Så er vi inne i budsjettkampen nok en gang. Alle gode ønsker bør nå fremmes på en mest mulig effektiv måte. Er man heldig, får man et ras eller lignende som aksentuerer akkurat ens egen (kamp)sak. For eksempel rassikring i Møre og Romsdal. I neste uke kan det være en ny bro til 320 mill for å erstatte ferge for 43 biler i døgnet (ÅDT), økt barnetrygd, makspris for SFO osv , osv. Slik vil det være helt frem til november en gang. Heldigvis er det mye annet som skal skje før den tid. Fotball-VM for eksempel.

Hollansk syke kjenner vi fra det som skjedde i Nederland etter at landet var så uheldig å finne enorme gassforekomster på 1960-tallet. Hollandsk Psyke er mitt eget begrep for hva som skjer oppe i hodet på folk, når generasjoner som ikke har opplevd sitt land før naturresurser eller andre gudegitte tilfeldigheter, har slått ned som et enormt sjekkhefte. Når disse kommer i den alderen da forbruk blir det sentrale i tilværelsen, har de i dag stort sett blitt til badegjester i vår nasjonale pengebinge.

Finanskrisen har gjort dette enda verre for oss her til lands. For å motvirke negative utslag (ja, jeg mener det også finnes positive utslag av finanskrisen) har vi fyrt økonomien med 1000-lapper et par år nå.  Nye skoler, nye veier, nye barnehager har poppet opp i et tempo som er historisk her i landet. Og, vi har allerede klart å venne oss til det nye nivået, slik en venner seg på den nye månedslønna allerede ved annen gangs utbetaling etter en lønnsoppjustering. Og, ikke f…. om vi kan klare oss med mindre.

Jeg blir provosert når jeg leser at Stein Erik Hagen får 180.000 kroner for å spare strøm i sin Oslo-residens. Petter Stordalen skal vel snart bli pappa regner jeg med (den ungen får en leken far) etter at bryllupsfesten til den kledelige kostnad av 20 millioner kroner, er unnagjort. Og Petter kan som alle andre forvente at barnetrygden automatisk kommer inn på kontoen. Betalt av meg og en del andre. Røkke bygger seg bolig på vel 1000 kvadrat med blant annet trimrom, vinkjeller og syv bad, samt garasjeplass til 12 biler! Kjell Inge låner penger han som oss andre, og får refundert 28% av rentene. Denne refusjonen er det du og jeg som bidrar med.

I Adresseavisen for en tid tilbake var det en relativt ung famile som flashet sitt nye bad. Det gamle var, som huset, nå blitt hele 12 år gammelt, og det var helt klart behov for en radikal fornyelse. Familen har to barn på hhv. ti og sju år, og badet måtte av den grunn tilpasses. “Dette har blitt min oase, smilte fruen. De har kostet på seg designfliser i mange ulike sorter, designtoalett fra Alessi…..   Et lite avlukke over toalettet er kledd med spennende fargerike glassfliser. og der sitter en Buddha-statue. Hele badet oser av en eksklusiv spafølelse. De to vannkranene understreker touchen av Asia. Her renner vannet sildrende, hele tiden synlig, som to bekker. Og ender i et lite fossefall i en av to rause og delikate servanter. osv, osv…..”

Fint at de kan ha det slik tenker jeg. Men, ikke like fint når vi andre skal være med å finansiere dette via skatterabatt, makspris på SFO, barnetrygd og så videre. Et gjennomsnittlig bad har idag en pris på ca. 250.000 til 300.000 kroner. Jeg vil anslå at dette “nye” badet har en prislapp på nærmere 400.000.  La oss si at de om 15 år, hvis ikke det blir alt for lenge å vente, bytter ut badet igjen. Da er jo alle i familen 15 år eldre og tilpasninger må nok gjøres. Stilmessig i det minste. Da har denne familien en baderoms(slitasje)kostnad på drøyt 2000 kroner pr MÅNED!! Klart barnetrygden er avgjørende.

“Alle vil ha mere. Og Fanden vil ta flere” var et uttrykk som nok var mere i daglig bruk for noen tiår siden enn i dag. Kanskje vi bør blåse støv av det igjen? Jeg vil herved slakte ei hellig ku. En norsk sådan. Solidaritet betyr ikke likebehandling. Vi må ha mere forskjellsbehandling i dette landet, skal vi klare fremtidens økonomiske utfordringer, som nasjon.

La oss innføre behovsprøving på flere områder. Behovsprøving er meget vanlig når det gjelder forhold som har med helse og alderdom å gjøre. Og, nei, jeg lar meg ikke avfeie med at det blir for vanskelig å finne rettferdige kriterier for tildeling/gradering. Rettferdighet eksisterer ikke, har aldri eksistert, og vil nok heller aldri eksistere.

Vi bør snarest få behovsprøving av barnetrygd, priser i barnehage og for SFO. Rentefradrag for lån bør begrenses oppad til et fornuftig nivå pr. husstand. Det er ingen mening i at Staten (og det er jo oss) skal tilbakebetale 28% av rentene dersom jeg låner penger for å kjøpe meg en råflott bil. Miljøverstingen Hummer er på tilbud akkurat nå,  og det ville være et elegant journalistisk  grep å vise hva  den miljøbevisste Staten bidrar med for at jeg skal realisere min våte drøm.

Skoler råtner ned fordi vi ikke har offentlige penger til vedlikehold, våre foreldre ligger på bøttekott og i korridorer rundt omkring, mens vi skifter ut kjøkken og bad, med penger subsidiert av felleskapet. Vi kan nok ikke fortsette slik!

Handlekraft

Så har han vært her igjen, olje- og energiminister Terje Riis- Johansen. Mannen, som foruten å være bonde, også har svart belte i svadapreik, kan nå klart mistenkes for å være skaptrønder. Han tråkker jo ned    dørstokkene våre opptil flere ganger hver uke. Men, egentlig er det vel rollen som brannslukker for de rødgrønne som holder han i gang som en evighetsmaskin. Oppslutningen om AP i Nord-Trøndelag falt med 11 % etter vinterens effektive demonstrasjon av regjeringens handlekraft, og med så lite nedbør som vi har i denne landsdelen kan slike ulmebranner fort utvikle seg.

En av min barndoms gåter lød som følgende; “hvem er det som går og går og aldri kommer til døra”. Den gang var det klokka. I dag er det desverre Terje Riis-Johansen.

Det første jeg gjør nå, når jeg reiser tilbake til Oslo, er å intensivere evalueringen av situasjonen nå i vinter“, sier Terje Riis-Johansen til media dagen etter sin siste visitt. Se en gang til på hva som er hans viktigste budskap, så forstår du hvorfor regionsdirektør Merete Storødegård uttaler at “dette er prat, prat og atter prat”. Hun sier videre at hun ikke ser at det fremkommer noe nytt i dag i forhold til det som er sagt de siste 10 til 15 årene.

Vel, Terje Riis-Johansen, hold deg hjemme bak pulten din da for pokker, dersom det kun er snakk om å intensivere en vurdering. Selv har jeg god erfaring med å sitte et par minutter lengre på dass dersom noe skal evalueres. Prøv å ta et tak du også!!

I går håndhilste Terje på Natur og ungdoms 8 representanter ved ankomsten til byen. Håndhilste på hver enkelt, mens kameraene dokumenterte. Ja, jeg forstår at dette krever sin minister. Det er nok det han kaller å vise handlekraft, og som jeg kaller å utøve luftpolitikk. Du vet hva det vil si å spille luftgitar? Ha en rødgrønn torsdag du også!

Bekymringsmelding!

Da er dagens nyheter inntatt. Avisen, nettavisene, ja selv TV2 Nyhetskanalen med sin evige kverning av store og små hendelser, er fordøyd. Og klokka er ikke mere enn 8! Lettfordøyelig med andre ord. Men det er noe som mangler.

Jeg merket det allerede i går kveld. Dagen hadde vært kjempefin med sol fra skyfri himmel og kaffe i solveggen med siste innspurt av Roy Jacobsens “Seierherrene”.  Det var i det hele tatt vanskelig, for ikke å si umulig, å ikke være fornøyd med stoda. Men, så var det noe som lå der bak, som en merkelig blanding av savn og samtidig noe beroligende. Klarte ikke helt å sette fingeren på hva det var før nå, etter dagens første nyhetsinntak. Trond!?

Ja, hvor fa… har det blitt av Trond? Har faktisk ikke sett han, hørt eller lest noe om han, siden fredag sist uke. Hva kan ha skjedd? Grunn til bekymring blir det jo fort når noen man ser hver eneste dag ikke lengre er der. Og, på samme måte som sammenbrudd i TV’n din kan føre til at du oppdager at kona di  jaggu er en interessant person, eller at du ser plutselig mye bedre hvis de på raden forran deg ikke reiser seg og står, så oppdager du at de er der igjen. Kanskje har de vært der hele tiden?

Der er jo Jonas! Denne ulastelige, rolige, distingverte, pedagogiske og hardt arbeidende karen. Karen som gjør at du tenker at Nato, EU, ja selv drivisen kan vi klare oss uten, bare vi har Jonas. Terje er der også. Bonden med et smil som kunne gått rett inn i en reklame for Synnøve Findens G95-ost, og som har et snakkestell som får meg til å tenke på dette. Terje kan gi noen og enhver en urolig nattesøvn dersom vi begynner å tenke på hva denne mannen egentlig var satt til å pusle med.

Lisbeth vaker i mærene, stadige mindre habil. Hun virker noe uryddig  i steget, men det er sikkert fordi i den verden hun kommer fra, er de vant til å svømme i stim, og da må man være mange, og ha det trangt. Ja, og så må man ha litt lus. Lusfattig og alene i kameraenes fokus, ville vel de fleste av oss fått dette litt vasne blikket, som tyder på for lang tid på land. Og Kristin, hun med Gullkortet og usagn som “handle så det svir” ( joda,  jeg vet det var Dagbladets sitatkustnere som fikk det til), rykker opp i fistel og forlanger at skolelevene må møte opp på skolen, i det minste.

Jens har selv regissert en avvenningskur, så han har jeg ikke savnet. Det blir nok først et lite “gjensyn med” Jens i innspurten av kommunevalgkampen til høsten, før han tar et høydeopphold (hvor høyt ligger egentlig Soria Moria?) , trenger seg på i alle kanaler, og deler ut røde roser igjen, sensommeren 2013.

De er der alle sammen, men vi har ikke sett de bak Tronds 1,98 høye og slanke gestalt. Denne vår tids versjon av Televimsen, og som har en hang til forfølge mennesker med kamera og helst også en mikrofon eller to. (hans standardsetning når han ser en journalist innenfor en radius på 1,2 km sies jo å være;  “HEI!!!!!!!!!!. Hei!! Du!? Hei – læng siden du har sett mæ!”) Har “ung, rik og deilig-utvalget” hans spist han med hud og hår? Eller har han mistet passet slik at det har vært alt for trauste omgivelser å la seg intervjue i de siste dagene?

Noe synes alvorlig galt. Hvor kan han være? Med dagens teknologi burde han nå igjennom både fra Energi basert på Lamadritt – konferansen i Indre Mongolia, og fra besøket ved Kalosjefabrikken på Bouvet-øya. Vel, jeg får vel bare slå meg til ro et par minutter til. Han dukker vel opp igjen i 10-nyhetene. Han driver sikkert og oppdaterer CV’n sin. Sikter seg inn mot Inkognitogata, den kørven.

Hm. Trond Giske? Inkognito? Nei, nå kræsjer det her………

Matmakt. Ser vi allerede en effekt?

Det ikke så alt for mye omtalte Matmakt-utvalget ble satt ned av Landbruks- og matministeren i februar. Grunnene til at dette, slik jeg oppfatter det, har fått lite oppmerksomhet hos Kari & Ola kan være så mange. OL -effekten skal ikke glemmes.

Utvalget skal bland annet se på :  

“Status og utviklingstrekk mht. forbrukerpriser og vareutvalg for mat solgt gjennom dagligvarekjedene i Norge, herunder internasjonal sammenlikning”.
 
Ikke før var Einar Stensnæs blitzet inn av jounalistene, ble det aktivitet i bransjen. Jeg finner det nokså oppsiktsvekkende at alle “de tre store”, Coop, Norgesgruppen og Rema, i løpet av den siste måneden har satt ned sine priser på et bredt utvalg av matvarer, under vignetten: “Nye, enda bedre faste priser”. Det er med andre ord ikke snakk om tilbud, men priser de skal holde over tid. Og varene som omfattes av dette, er innenfor et så bredt spekter at det er liten grunn til å tro at det er en leverandør eller to som skal ut for å ta markedsandeler.
 
“Nye” faste priser har for en rekke produkter falt med mellom 10 og 35% !! Hva kan ha skjedd?
 
Jeg tror at matmaktutredningen bl.a. vil blottstille de marginene detaljleddet tar, takket være ikke bare sin dyktighet, men også sin posisjon som oligopolist. (aktør i et marked som er delt mellom et fåtall, hver for seg relativt store, aktører). Da føles det sikkert litt mindre skummelt for Ole Robert og gutta å være litt i forkant.
 
I morgen blir det indrefilé. Nedsatt 37,8 %. Konkurranse og næringspolitikk kan få artige effekter. Bon appetite!