Tag Archives: terje riis-Johansen

Ressursforvaltning? 2/?

Det ble en litt lang lur på sofaen, men Tanya hadde heldigvis lagt innpå en ny vedkubbe mens jeg sov, så det var et godt temperert stemning i heimen da jeg våknet igjen.  En liten avstikker på naturens vegne, en omgang med kaffetrakteren, og dag ble til natt. Og et par dager til, og her er vi igjen, både Tanya og jeg, klare for nye tankevandringer.

I mellomtiden har Wikileaks-høvdingen blitt buret inn og mange og sterke krefter er satt inn på å kvele virksomheten. Av og til kan sannheten være veldig ubehagelig, for ikke å si farlig. Jens er i Cancun og melder at det ikke ser ut at et eneste land ut over lille Norge vil bidra til å sikre mere regnskog. Han burde vel egentlig ikke vært så overrasket når han så at han var den eneste statslederen fra Vest-Europa som skulle ta turen.  I dag offentliggjorde Riis-Johansen avtalen med svenskene om grønne sertifikater som skal gi oss en haug med strøm til å kjøre inn på de linjene vi ikke har. Og Liv Signe (I am a technology optimist) Navarseta, som for å toppe dagen,  også kunne se at nedleggingen av farlige sykehusavdelinger rundt i landet ikke skulle gjennomføres allikevel. Jaja. Sånn går no dagan!

“Nå sporer du skikkelig av, fatter” grynter Mira. Den blonde av de to på fire melder seg på. “Men det er bedre å spore av enn nå ta en Sjursøya” er blitt hennes slogan, og akkurat her har det vel en viss relevans dersom en ser litt skrått på det. Vel la oss pense oss innpå igjen………

De siste ukenes nyhetsoppslag om fjernvarmen i Oslo, er egnet til å få harmen til å blusse opp i frossen kropp, og det gjør godt. Oslo by har investert nokså tungt i fjernvarmeanlegg de siste årene, og bra er det. (Jeg var i en tidlig fase involvert i disse planene og føler derfor at jeg kan tillate meg å ha ekstra god grunn til å hisse meg opp) Opprinnelige planer tilsa at man i tillegg til søppel også skulle brenne  naturgass for å dekke nødvendig energibehov. Noe senere i planprosessen passet dette selvsagt dårlig med vår politiske elites mantra om at bruk av naturgass øker den globale oppvarmingen. Slikt skal vi jo som kjent ikke bidra til i Norge. Global oppvarming får andre nasjoner ta seg av, og vi leverer gjerne den naturgassen de trenger for å gjennomføre dette. Jeg har sagt det før, men det kan ikke gjentas for ofte: Er det noen andre enn meg som har fantasi nok til å se paralellen med at avholdsfolk skulle tjene seg rike på å produsere og selge sprit til alkoholikere?

Fra tid til annen står representanter for en av miljøorganisasjonene på et supermarked, og ber folk ta matvarene ut av den unødvendige emballasjen før de tar maten med seg hjem.  Vi skaper alt for mye avfall på denne måten, er gjennomgangsmelodien. Enig i det, men samtidig som vi skal knipe inn på avfallsmengden vår, skaper vi problemer for den miljøvennlige energiproduksjonen som bl.a skal erstatte fossilt brensel. Vi skaper med andre ord for lite søppel som kan brennes, slik at kan slippe å bruke strøm, olje eller den fæle gassen. Vi burde derfor kjøpe enda mere unyttige ting som vi kan kaste fort igjen og få kjørt i forbrenningsovnene. Hvis vi nå begynner å bli mere miljøbeviste konsumenter vil fort skape et miljøproblem. Det skulle tatt seg ut!

Nå har jeg fyrt meg opp nok for i dag, hevder Mira den blonde. Kanskje det. “Vi skulle vel egentlig ha klippet noen klør vi?” sier jeg. Jeg har da mine metoder for å sette på plass en obsternasig retriever.  Neste gang skal vi ta turen til Italia, og kanskje en tur til Stockholm. Vi skal ikke se bort fra at vi møter på mafiaen!

(fortsettelse følger, om ikke verden har gått under i mellomtiden)

MIRA!! Hvor pokker ble det av den bikkja?

Advertisements

Handlekraft

Så har han vært her igjen, olje- og energiminister Terje Riis- Johansen. Mannen, som foruten å være bonde, også har svart belte i svadapreik, kan nå klart mistenkes for å være skaptrønder. Han tråkker jo ned    dørstokkene våre opptil flere ganger hver uke. Men, egentlig er det vel rollen som brannslukker for de rødgrønne som holder han i gang som en evighetsmaskin. Oppslutningen om AP i Nord-Trøndelag falt med 11 % etter vinterens effektive demonstrasjon av regjeringens handlekraft, og med så lite nedbør som vi har i denne landsdelen kan slike ulmebranner fort utvikle seg.

En av min barndoms gåter lød som følgende; “hvem er det som går og går og aldri kommer til døra”. Den gang var det klokka. I dag er det desverre Terje Riis-Johansen.

Det første jeg gjør nå, når jeg reiser tilbake til Oslo, er å intensivere evalueringen av situasjonen nå i vinter“, sier Terje Riis-Johansen til media dagen etter sin siste visitt. Se en gang til på hva som er hans viktigste budskap, så forstår du hvorfor regionsdirektør Merete Storødegård uttaler at “dette er prat, prat og atter prat”. Hun sier videre at hun ikke ser at det fremkommer noe nytt i dag i forhold til det som er sagt de siste 10 til 15 årene.

Vel, Terje Riis-Johansen, hold deg hjemme bak pulten din da for pokker, dersom det kun er snakk om å intensivere en vurdering. Selv har jeg god erfaring med å sitte et par minutter lengre på dass dersom noe skal evalueres. Prøv å ta et tak du også!!

I går håndhilste Terje på Natur og ungdoms 8 representanter ved ankomsten til byen. Håndhilste på hver enkelt, mens kameraene dokumenterte. Ja, jeg forstår at dette krever sin minister. Det er nok det han kaller å vise handlekraft, og som jeg kaller å utøve luftpolitikk. Du vet hva det vil si å spille luftgitar? Ha en rødgrønn torsdag du også!

Bekymringsmelding!

Da er dagens nyheter inntatt. Avisen, nettavisene, ja selv TV2 Nyhetskanalen med sin evige kverning av store og små hendelser, er fordøyd. Og klokka er ikke mere enn 8! Lettfordøyelig med andre ord. Men det er noe som mangler.

Jeg merket det allerede i går kveld. Dagen hadde vært kjempefin med sol fra skyfri himmel og kaffe i solveggen med siste innspurt av Roy Jacobsens “Seierherrene”.  Det var i det hele tatt vanskelig, for ikke å si umulig, å ikke være fornøyd med stoda. Men, så var det noe som lå der bak, som en merkelig blanding av savn og samtidig noe beroligende. Klarte ikke helt å sette fingeren på hva det var før nå, etter dagens første nyhetsinntak. Trond!?

Ja, hvor fa… har det blitt av Trond? Har faktisk ikke sett han, hørt eller lest noe om han, siden fredag sist uke. Hva kan ha skjedd? Grunn til bekymring blir det jo fort når noen man ser hver eneste dag ikke lengre er der. Og, på samme måte som sammenbrudd i TV’n din kan føre til at du oppdager at kona di  jaggu er en interessant person, eller at du ser plutselig mye bedre hvis de på raden forran deg ikke reiser seg og står, så oppdager du at de er der igjen. Kanskje har de vært der hele tiden?

Der er jo Jonas! Denne ulastelige, rolige, distingverte, pedagogiske og hardt arbeidende karen. Karen som gjør at du tenker at Nato, EU, ja selv drivisen kan vi klare oss uten, bare vi har Jonas. Terje er der også. Bonden med et smil som kunne gått rett inn i en reklame for Synnøve Findens G95-ost, og som har et snakkestell som får meg til å tenke på dette. Terje kan gi noen og enhver en urolig nattesøvn dersom vi begynner å tenke på hva denne mannen egentlig var satt til å pusle med.

Lisbeth vaker i mærene, stadige mindre habil. Hun virker noe uryddig  i steget, men det er sikkert fordi i den verden hun kommer fra, er de vant til å svømme i stim, og da må man være mange, og ha det trangt. Ja, og så må man ha litt lus. Lusfattig og alene i kameraenes fokus, ville vel de fleste av oss fått dette litt vasne blikket, som tyder på for lang tid på land. Og Kristin, hun med Gullkortet og usagn som “handle så det svir” ( joda,  jeg vet det var Dagbladets sitatkustnere som fikk det til), rykker opp i fistel og forlanger at skolelevene må møte opp på skolen, i det minste.

Jens har selv regissert en avvenningskur, så han har jeg ikke savnet. Det blir nok først et lite “gjensyn med” Jens i innspurten av kommunevalgkampen til høsten, før han tar et høydeopphold (hvor høyt ligger egentlig Soria Moria?) , trenger seg på i alle kanaler, og deler ut røde roser igjen, sensommeren 2013.

De er der alle sammen, men vi har ikke sett de bak Tronds 1,98 høye og slanke gestalt. Denne vår tids versjon av Televimsen, og som har en hang til forfølge mennesker med kamera og helst også en mikrofon eller to. (hans standardsetning når han ser en journalist innenfor en radius på 1,2 km sies jo å være;  “HEI!!!!!!!!!!. Hei!! Du!? Hei – læng siden du har sett mæ!”) Har “ung, rik og deilig-utvalget” hans spist han med hud og hår? Eller har han mistet passet slik at det har vært alt for trauste omgivelser å la seg intervjue i de siste dagene?

Noe synes alvorlig galt. Hvor kan han være? Med dagens teknologi burde han nå igjennom både fra Energi basert på Lamadritt – konferansen i Indre Mongolia, og fra besøket ved Kalosjefabrikken på Bouvet-øya. Vel, jeg får vel bare slå meg til ro et par minutter til. Han dukker vel opp igjen i 10-nyhetene. Han driver sikkert og oppdaterer CV’n sin. Sikter seg inn mot Inkognitogata, den kørven.

Hm. Trond Giske? Inkognito? Nei, nå kræsjer det her………